Anita og Svein Erling la trøstig avgårde fra Romemyra tross bare elleve grader og duskregn. I et busskur ved Granåsen stod Helge M og ventet tålmodig. Vi regnet med at det meste var stengt i juli og satset derfor på Grønlia som turmål.
Vi inntok et ganske rolig tempo oppover bakkene mot Frøset gård, rundet låvebrua og fortsatte opp gjennom skogen. Der var det overraskende vått i de våteste partiene, noe som nok måtte skyldes ganske mye regn i løpet av natta (i og med at det var svært tørt i uka før). Vådanveien vestover til Storfurua, østveien nordover mot Stykket og skiløypestien vestover mot Grønlia var imidlertid god og fast, derfor var vi ikke alt for våte og kalde da vi entret Grønlia og fant oss et ledig bord innerst i kroken.
Etter å hengt jakkene til tørk og handlet mat og kaffe benket vi oss og jabbet om både det nylig funnede Higgs-bosonet, om Helges første barnebarn (gratulerer!), billige og dyre flyreiser, bilettsaksing og mye annet. Det ble tid til både påtår og påtårens påtår før vi ble enige om at pausen hadde blitt lang nok (ca halv tre).
Vi valgte nok en gang å bakkeklatre opp til øverveien forbi forhenværende Lagmannssætra, ned Lianveien, Skråstien og gjennom Vådan gård. I bakkene nedover traff vi på et par ridende damer i en sving, passeringen gikk heldigvis smertefritt og noenlunde stressfritt både for oss og ridedyrene. Vi prøvde å vise hensyn så vi godt vi kunne.
Helge M lovte å gi beskjed når alle ferieplanene ikke kolliderer med kommende søndager, vi takket hverandre for turen og så fortsatte Anita og Sveien Erling til Tiller for helspyling av både antrekk og sykler.
Forhåpentligvis blir det litt mer sommerlig vær neste gang, men som reklamen påstår: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Nåja, i teorien er det i hvert fall sånn. Og i teorien er som kjent teori og praksis det samme, men ikke i praksis ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar