Alenetur til Lavollen og tordenvær

De andre hadde meldt avbud denne søndagen, så Svein Erling la trøstig avsted på egenhånd. Været var deilig sommermildt, lett overskyet og ca 17 grader.

Først opp kneikene til Frøset, rundt låvebrua, og opp gjennom skogstien til Vådanveien. Denne ble fulgt kun noen meter før jeg svingte nordvestover mot Klokktjønna. Over demningen og videre opp til Stykket. Så opp til forhenværende Lagmannssætra og så nordøstover til Lianveien. Tvers over denne og ned stien til Tunga gård, via kryssing over Fjellseterveien. Fra Tunga gård opp bakkene til Lavollen.

Da jeg entret Lavollen buldret det over bymarka og skyene var tunge og truende. Så etter å handlet kaffe og svele med jordbærsyltetøy og rømme, så benket jeg meg inne. Og det var lurt, for straks etter åpnet slusene seg og regnet fosset ned i mange og lange minutter. Veien utenfor ble raskt endret til en stri bekk og vannet steg utenfor dørene. Jeg kom i prat med et eldre par ved nabobordet som det viste seg bodde i Sjetnemarka.

Etter en påtår kaffe så lysnet det og regnet ga seg sånn noenlunde. Det kom fortsatt en og annen regndråpe, men det var ikke akkurat noe å bli våt av. Så jeg satte meg på sykkelen og kastet meg utfor bakkene mot Ilabekken og brua over til Tunga gård. Deretter stien på sørsiden av Baklidammen til parkeringen og så sørover opp kneika til femstiskrysset og videre ned mot Kyvannet. Der valgte jeg stien oppover mot Lian. Underveis klasket jeg meg gjennom et par gjennomvåte greiner, så jeg ble fort ganske gjennomfuktig.

Jeg valgte stien over trikkeskinnene og langs vestsiden av Lianveien. Deretter strake vegen til og gjennom Våden gård, ned bakkene til Granåsenparkeringen og hjem til Tiller. Der skylte jeg jord og søle av sykkelen og skoene (goretex). Alt i alt en ganske vellykket, om enn noe fuktig alenetur.