Bomtur til Skistua

Med noen få regndråper i lufta og bare litt over ti grader var det opptil flere av dagens deltagere Helge Ø, Anita og Svein Erling som vurderte å bytte til regnjakke ved turstart, men været bedret seg flere hakk utover dagen, og det kom aldri flere regndråper.

Vi satset på Skistua som turmål. Etter den vanlige innledingen over Bjørndalsbrua og opp gjennom Kolstad og Huseby, tok vi av oppover i marka før Leirbrua-benserten. Videre opp gjennom Vådan og Skråstien. Et par av oss klarte å forsere øverste del Skråstien uten å gå av sykkelen. :)

Lianveien var stort sett tørr og fin, bortsett fra det sildret litt smeltevann over den et par steder. Fjellseterveien var litt støvete, men vi kom oss opp i god stil. Men Skistua var stengt, der var det konfirmasjonsselskap. det var kun satt ut kaffe utenfor døra med kopper, men da vi ankom var det slutt på kaffen. Vi diskuterte litt muligheten for å velge Lavollen som alternativ, men tvilte om det var snøfritt over til Tømmerdalsveien. Så vi tok heller sikte på Lian.

Derfor returnerte vi nedover Fjellseterveien og svingte av nedover Lianveien til Lian. Også der var det selskap i andreetasjen, men i hovedetasjen fikk vi kjøpt både kaffe og noe tyggbart. Vi satte oss ved vinduet med god utsikt over byen (bortsett fra når vi tok fellesbildet, da snudde vi ansiktet innover i lokalet).

Praten gikk lett og ledig om både musikk og fotball, pluss litt til. Vi trives sammen i RSP og vil derfor benytte denne anledningen til å ønske flere deltagere velkommen til denne hyggelige turgruppa, uansett hvor dere bor eller hvor ivrige syklister dere egentlig er. Det sosiale fellesskapet vårt med den uhøytidelige stemningen burde interessere flere.

Etter en god pause på Lian fortsatte vi ned via en runde rundt nordsiden av Lianvannet (som fortsatt var delvis islagt) og ned til Odd Husebys vei. Så fortsatte vi langs denne til Leirbrua/Granåsen og kom snart tilbake til Tiller, der vi alle tre var enige om at det hadde vært en framifrå jabbesykkeltur i til dels deilig vårvær. Da vi kom hjem var det hele femten grader. :)

Våt bomtur til Grønlia

Denne regntunge trøndersommerdagen da gradestokken knapt viste over ti grader var det kun Anita og Svein Erling som stilte til start, begge optimistisk kledd i moderne pustende regntøy og regntette skovertrekk. Det finnes som kjent ikke dårlig vær, i hvert fall ikke for ekte trøndere.

Vi kjente likevel at det var tungt å puste og bevege seg i den fuktige lufta og bestemte oss derfor for å satse på letteste vei til Grønlia. Det vil si opp bakkene til og gjennom Vådan gård, videre vestover Vådanveien til Vådanstien, forbi bommen, innover i skogen på veien vestover opp til og forbi Stykket og deretter skiløypestien vestover inn mot Grønlia.

Men (strek i regninga): Grønlia var stengt, fra 17. til 24. juli (se bilde av oppslag ved døra på Grønlia). Vi var lett fuktige på innsiden av ytterklærne og lengtet allerede etter en skikkelig kaffepause. Så vi spurte hverandre om vi gadd å dra til en annen plass, f.eks til Lavollen, eller om vi like gjerne kunne ta kaffen hjemme? Vi valgte det siste, å plaske rundt i marka mer enn nødvendig virket ikke veldig innbydende, tross moderne bekledning og opprinnelig optimisme (som nå hadde dalt noen hakk).

Vi valgte derfor letteste vei tilbake, samme vei som vi kom (bare i motsatt retning selvsagt). Ved Vådan gård valgte vi den nye skogstien på østsiden og markaveien østover til Nilsbyen. På benserten på Leirbrua kjøpte vi med oss en pose nystekte rosinboller og så dro vi hjem til Svein Erling i Romemyra, der vi skylte syklene og hverandre før vi benket oss innendørs med rosinboller, nykokt vann og pulverkaffe ca kl to. Praten gikk lett og ledig til ca kl fire. Da var vi enige om at dagens RSP-tur hadde vært en trivelig opplevelse, tross alt.