Trivelig bomtur mot Grønlia

I fjor klarte Helge M og Svein Erling å komme seg helt frem til Grønlia 1. mai (som i 2011 var på en søndag). Derfor hadde vi tenkt å gjenta dette i år også. Vi sjekket på nettet og fant ut at det kun var Estenstadhytta og Elgsethytta der det stod at disse var åpne 1. mai i år, så vi avtalte å ta med reserveniste, både i tilfelle Grønlia var stengt og i tilfelle vi ikke kom helt frem. Helge M tok med kaffe og Svein Erling tok med bakverk.

Været var strålende, med god temperatur, perfekt for en sykkeltur i marka. Vi startet ved benserten ved Leirbrua og syklet rett inn i marka derfra. Vi klatret opp kneikene mot Frøset og fortsatt ned i dalen og nordover på travveien til Vådansaga. Der tok vi østover og så klatret vi opp Skråstien til Lianveien, for vi hadde tenkt å se om øverveien til Grønlia var farbar. Det var den definitivt ikke, snøen der lå fortsatt i nesten en halvmeters dybde.

Så vi snudde samme vei som vi var kommet, ned Skråstien og vestover Vådanveien til Skjellbreia. Veien var hele veien tørr og fin, kun enkelte steder var det antydninger til mykere telehivpartier. Veien videre vestover fra Storfurua var fortsatt snødekt, men veien nordover mot Stykket var bar. Det var dog ikke stien innover mot Grønlia, der så det ut til å fortsatt være fint skiføre (se bilde). Så vi ga opp å komme til Grønlia. Rett oppafor Grønliakrysset fant vi oss en trebenk som lå badet i sol, der satte vi oss og tok matpause.

Etter pausen fortsatte vi forbi Stykket og tok Grønliaveien østover. Den siste biten lå dog fortsatt under snø, så vi valgte "vinterveien" sørover til Vådanveien. Den var stedvis gjørmete, noen steder valgte vi å leie syklene forbi de verste gjørmehullene. Videre retur gjennom Vådan gård og til benserten ved Leirbrua, der våre veier skiltes. Selv var jeg hjemme på Tiller ca kl. 15, sliten og litt tilsprutet. Sykkelen fikk seg en skyll, og det samme fikk skoene.