Herlig sommertur til Grønlia

Wow, for et vær! Strålende sol og over tjue grader setter fart i trønderske smilemuskler og hudpigmenter. Helge Ø og Svein Erling startet med god stil fra Tiller nesten kvart over tolv, fordi Svein Erling hadde glemt å skru over en flaskeholder.

Vi bestemte allerede fra start at i dag måtte det bli Grønlia. Helge hadde lest på nettet at Grønlia nå var åpnet for sommeren. Vi trødde oss opp kneikene mot Frøset, og tok deretter travveien fram til Vådansaga, så mot vest til Skjellbreia og nordover fra Storfurua. Så skistien inn til Grønlia der vi var omtrent en time etter starten fra Tiller. Vi fant oss et bord oppe ved flaggstanga og kjøpte oss kaffe og sveler. Sveler på Grønlia? Jepp, fra nyttår har Grønlia fått en ny driver, og dermed har det også blitt litt endring i menyutvalget.

Praten gikk om bl.a medisinkarteller, forskning, alternativ medisin, akupunktur, tankekraft, den vitenskaplige metode, dobbeltblindtester og mulig fiksing av disse. Et ganske interessant tema egentlig. Da vi omtrent hadde spist opp svelene og drukket opp den første kaffekoppen dukket Anita opp, et nytt medlem i gruppen. Bosatt på Rosten, venn av sykling generelt og Svein Erling spesielt. Velkommen, Anita! :) Hun hadde vært ute i marka siden ca ti på formiddagen.

Etter påtåren ble det skygge på bordet vi satt rundt, så vi flyttet vi oss ned til et ledig bord i solveggen og tok en påtår til (det stod ei kanne på bordet). Praten fortsatte om bl.a sykling, bruk av bilbelte, sykkelhjelm, rulleski, vanlige ski og mye annet. Først ca halv fire satte vi oss på syklene for retur.

Anita hadde fulldempet sykkel, så det gikk radig unna nedover bakkene via Lianveien og Skråstien. Rett ved Vådan gård møtte vi et par hester som nærmest gikk sidelengs i møtet med oss, men det gikk bra. Les gjerne vår veilleding for slike møter, link finnes nede i høyremenyen.

På Huseby tok vi en en liten variasjon, en sti som går på nordsiden av bebyggelsen og ned til undergangen under Kongsveien. Vel hjemme på Rosten/Tiller var vi enige om at det hadde vært en framifrå tur i et helt fantastisk vær. :)

Neste helg er både Helge Ø og Svein Erling bortreist, men Grønlia er åpen også andre pinsedag ...

Rønningen via Smistad

Helge Ø og Svein Erling stilte til start. Også denne søndagen var det kjølig, bare fem grader. Helge Ø hadde lest at Grønlia er stengt til veien er snøfri. Vi vurderte også Lavollen, men hvis den var stengt måtte vi opp til Skistua. Og fordi det var såpass kjølig i lufta valgte vi på Rønningen.

På vei oppover valgte vi skogstien fra tunet på Smistad gård. Det var en sjangs å ta, kanskje det var snø der fortsatt, men det var det ikke. Stien var faktisk overraskende tørr og fin. Som vanlig var det seigt oppover motbakkene, men vi kom oss opp i grei stil.

Inne var det fullt ved alle bord, så vi satte oss utendørs. Men etter å ha inntatt bolle/vaffel og den første kaffekoppen ble det litt kjølig å sitte ute, så vi tok påtåren innendørs. Vi fant et ledig bord i andre etasje. Praten gikk lett og ledig om turer vi burde gjort og turer vi hadde vært på tidligere. Mye handlet om Trollheimen, for over bordet hang det flotte Trollheimsbilder.

På hjemveien ble vi litt overoptimistiske og ville prøve stien ned til Granåsen. Men etter en relativt kort bomtur måtte vi innse at denne veien fortsatt var dekt av snø. Så vi snudde og tok Smistadveien østover i stedet. Som variasjonens skyld tok vi retur via Ringvålveien og Heimdal. Vi var hjemme på Tiller ca kl. 15.

Jabbesykling

Det er visst det vi driver med i Romemyras søndagspedalister, jabbesykling. Dette er et nyord for tursykling der praten underveis og praten i kaffepausen er minst like viktig som mosjonen. Der det å ha sykkel er viktigere enn hvilken modell det er. Vi takker for det glimrende nyordet og ønsker Kristiansand kommune velkommen etter med dette trivelige konseptet! :)

Årets første til Skistua

Dette var en sur dag, til tross for en temperatur rett over fem grader og oppholdsvær. Men Svein Erling og Helge M satset likevel på Skistua.

Oppover i marka føltes det likevel ganske lunt, noe vi har opplevd før. Det blåste langs tretoppene, men var nesten vindstille nede på grusveiene. Vi syklet inn i marka fra Leirbrua-benserten og klatret opp bakkene til og gjennom Vådan gård. Helge M hadde noen kjedeglipp oppover bakkene, men klagde ikke. Vi fortsatte opp Skråstien, der det tydeligvis var dugnad med opprensking langs veikantene. På vei oppover Fjellseterveien begynte det å gå trått, men jevnt. Men sannelig kom det et par tøffe karer og regelrett knuste oss opp den siste kneika. Det var egentlig en trøst å se at de satt som slappe melsekker og heiv etter pusten på utsiden av Skistua da vi kom fram.

Vi fant oss et bord innendørs og kjøpte oss kaffe og bolle/vaffel. Og så ble vi sittende å prate om privatimport av Saab 9-5, om marka i gamle dager, om politikk, om dette og hint. Klokka ble tre før vi brøt opp. Utenfor så vi faktisk en skiløper som parkerte skiene sine i snørestene.

På veien ned Fjellseterveien merket vi hvor surt det virkelig var. Så vi bremset for å minke avkjølingen. Men vi kom oss ned til Leirbrua-benserten i god stil og uten alvorlige forfrysninger.

Med lavt dekktrykk til Grønlia

Morgenen opprant med et tynt slør med snø på hustakene og null grader. Men utover formiddagen økte temperaturen litt, slik at det ved turstart var ca 6 grader. Fra Tiller startet Helge Ø og Svein Erling, ved Granåsen møtte vi Helge M. Helge Ø mente vi burde prøve å komme oss til Grønlia, for kanskje snøen innover fra Stykket var hard nok til å sykle eller gå på.

Så vi klatret opp bakkene mot Vådan gård, tok av vestover og fortsatte på Travveien. Deretter fram til Skjellbreia og videre nordover mot Stykket. Men i krysset som ble avbildet 1. mai lå snøen omtrent som for fem dager siden. Vi så faktisk et par ferske skispor på snølaget. Så Helge M og Helge Ø låste syklene sine der og begynte å gå innover snøen, og den bar godt. Svein Erling reduserte dekktrykket til ca 15-20 psi og klarte faktisk å sykle oppe på snøen nesten hele veien, både frem og tilbake. Bare i noen av motbakkene måtte han leie sykkelen. Spesielt der snøen ikke lå i skyggen av trær var overflaten for løs til å gi nok feste for å trø oppover bakker. Det bare spant. Men straks det ble flatt kunne han fortsette på to hjul.

Vel framme ved hytta kunne vi dog konstatere at Grønlia var stengt. Så vi tok en avslapningspause på hver vår benk i solveggen, hvor det faktisk var en ganske behagelig temperatur. Skjellbreia var fortsatt isdekt, men inne ved land var det en isfri råk på et par meter. Å driste seg utpå isen så ikke særlig lurt ut. Det ville dessuten blitt en omvei. Men vi satt ei stund å så på skyggene av skyer mens de skled over isflaten. Akkurat i skyggekanten så det ut som skyggen var ekstra mørk og snøen på isen ekstra hvit, åpenbart et synsbedrag på grunn av den voldsomme kontrasten i lyshet.

Etter en pause på kanskje tjue minutter, brøt vi opp og satte kursen tilbake dit vi kom fra. Vi møtte noen få andre turgåere, som alle spurte om Grønlia var åpen, noe vi selvsagt avkreftet.

Vel tilbake til syklene bestemte vi oss for å satse på kaffe på Lian i stedet. Så vi fortsatte på veien østover forbi Stykket og ned mot Vådanveien. Vi valgte bort vinterveien, måtte leie syklene over snø et par steder, men stort sett syklet vi mesteparten av veien til bommen i Vådanstien. Derfra syklet vi til Lian via den nedre veien, altså via Solemsveien.

På Lian var det to komfirmasjonsselskap, men vi fikk likevel kjøpt oss kaffe og vafler. Vi valgte et bord ute på terrassen med panoramautsikt over byen, fra Vassfjellet og Tillermyra i sør, til Tyholttårnet og fjorden i nord. Lianvannet var fortsatt stort sett isdekt. Langt i bakgrunnen mot øst, antagelig østenfor Stjørdal, så vi snødekte fjell som vi lurte hvor de kunne være, altså hvor langt øst de egentlig var. Det var som et fjernt og vakkert Shangri La i det fjerne, flott opplyst av sola.

Etter en interessant samtale om dette og hint, og en runde med påfyll av kaffen, startet vi på hjemveien. Faktisk begynte det å snø, men heldigvis la det seg ikke på bakken. Vi syklet ned Vådenveien forbi Haukvannet til Odd Husbys vei, der Helge M takket for turen. Vi andre to var hjemme på Tiller ca kl. 16. Bortsett fra den lave temperaturen hadde det vært en fin markasykkeltur.

Trivelig bomtur mot Grønlia

I fjor klarte Helge M og Svein Erling å komme seg helt frem til Grønlia 1. mai (som i 2011 var på en søndag). Derfor hadde vi tenkt å gjenta dette i år også. Vi sjekket på nettet og fant ut at det kun var Estenstadhytta og Elgsethytta der det stod at disse var åpne 1. mai i år, så vi avtalte å ta med reserveniste, både i tilfelle Grønlia var stengt og i tilfelle vi ikke kom helt frem. Helge M tok med kaffe og Svein Erling tok med bakverk.

Været var strålende, med god temperatur, perfekt for en sykkeltur i marka. Vi startet ved benserten ved Leirbrua og syklet rett inn i marka derfra. Vi klatret opp kneikene mot Frøset og fortsatt ned i dalen og nordover på travveien til Vådansaga. Der tok vi østover og så klatret vi opp Skråstien til Lianveien, for vi hadde tenkt å se om øverveien til Grønlia var farbar. Det var den definitivt ikke, snøen der lå fortsatt i nesten en halvmeters dybde.

Så vi snudde samme vei som vi var kommet, ned Skråstien og vestover Vådanveien til Skjellbreia. Veien var hele veien tørr og fin, kun enkelte steder var det antydninger til mykere telehivpartier. Veien videre vestover fra Storfurua var fortsatt snødekt, men veien nordover mot Stykket var bar. Det var dog ikke stien innover mot Grønlia, der så det ut til å fortsatt være fint skiføre (se bilde). Så vi ga opp å komme til Grønlia. Rett oppafor Grønliakrysset fant vi oss en trebenk som lå badet i sol, der satte vi oss og tok matpause.

Etter pausen fortsatte vi forbi Stykket og tok Grønliaveien østover. Den siste biten lå dog fortsatt under snø, så vi valgte "vinterveien" sørover til Vådanveien. Den var stedvis gjørmete, noen steder valgte vi å leie syklene forbi de verste gjørmehullene. Videre retur gjennom Vådan gård og til benserten ved Leirbrua, der våre veier skiltes. Selv var jeg hjemme på Tiller ca kl. 15, sliten og litt tilsprutet. Sykkelen fikk seg en skyll, og det samme fikk skoene.