Internasjonalt på Grønlia

Rundt 25 og strålende sol denne søndagen. Helge Ø, Helge M og Svein Erling stilte til start. Vi valgte Grønlia som turmål.

Vi klatret opp kneikene mot Frøset og fortsatte gjennom tunet, rundt låvebrua og oppover stien i skogen nordover mot Vådanveien. Stien munner ut rett vest for Almenningsbakken, omtrent på toppen av stigningen. Så fortsatte vi vestover til krysset ved Storfurua og fortsatte nordover nesten til Stykket. Så svingte vi av innover skiløypestien som munner ut på Grønliaveien rett før ankomst Grønlia.

På Grønlia fant vi oss først en ledig benk nedenfor minnesteinen, men flyttet til et ledig bord i sørveggen av hytta etter den første kaffekoppen. Ved nabobordet kunne vi høre at det snakket fransk. Selv snakket vi om ferie, mulige sykkelturer ved Storlien og lignende. Mens vi hentet hver vår påtår, så kom det nye folk på nabobordet, nå ble det snakket nederlandsk der. Vi skjønte ikke noe av det som ble sagt, bortsett fra ordet "vierkant" som vi skjønte betydde firkant. Uttalen var helt lik norsk uttale av ordet.

Det blåste litt svalt og så var det noen trekantede fluer som beit oss av og til, men eller hadde vi en god og lang pause i solveggen.

På returen valgte vi overveien (Grønliaveien) og vi la merke til at gresset på lysningen der Lagmannssetra tidligere lå var nyslått som ei plen. Dessuten la vi merke til at blåbæra nå er modne. Og til at vi muligens er de få markasyklistene som ikke har fancy moderne utstyr og sykkelshorts. Vi har vanlige shorts og godt brukte sykler.

Så ned Lianveien, Skråstien, ned gjennom Vådan gård og en liten sluttspurt opp bakkene mot Granåsenbakkene, bare for variasjonens skyld. Helge M skilte lag med resten ved utkjøringen fra Granåsenparkeringen og fortalte at det nå blir noen uker med feriefravær. Helge Ø hadde lignende planer. Innvilget. Og turen hadde som vanlig vært framifrå. Snittfart på sykkeletappene var 16,5 km/t.