Alenetur til Grønlia

Strålende sol og 25 grader burde gi en perfekt ramme rundt en markasykkeltur. Fredagens terror i Oslo og på Utøya la imidlertid en trykkende stemning på alt man foretok seg, desto bedre grunn til å komme seg ut på tur for å virkelig kjenne at man lever.

Jeg råtråkket meg opp kneikene til Frøset og fortsatte opp gjennom skogen til Vådanveien, videre til Storfurua/Skjelbreia, veien mot Stykket og stien mot Grønlia. Der fant jeg meg et bord i solsteken. Der ble jeg sittende å filosefere over meningen med livet en liten time.

På tilbakeveien tråkket jeg meg opp kneikene til Lianveien. Jeg tok ikke ned Skråstien, men fortsatte mot Lian. Ved utkikspunktet hadde noen hengt opp et flagg på halv stang, en mektig og rørende markering av landesorgen. Jeg satte meg på benken og så ei stund utover byen. Der og da skulle jeg gjerne hatt noen å dele tankene mine med.

Så fortsatte jeg ned rundt Lian, forbi Lianvannet og tok veien ned gjennom Vådan gård. Da jeg kom hjem til Tiller var jeg totalt utslitt og gjennomvåt av svette. Sånn sett var det en vellykket tur.

Svein Erling