Kun Svein Erling stilte til start denne søndagen, været var lett overskyet og rett under tjue grader. Akkurat passe vær til å klatre oppover alle bakkene til Elgsethytta. Hvilket jeg gjorde.
Jeg startet opp til Granåsenparkeringen, fortsatte opp bakkene gjennom Vådan gård, Skråstien, Lianveien, Fjellseterveien og innover veien mot hytta. Rett etter parkeringsplassen på Kumlokket, før nedkjøringen til Vintervannet, så la jeg merke til at en ny gruset sti munnet ut der, antagelig sommerutgaven av en av de nye skiløypene på østsiden av Henriksåsen. Jeg tenkte at jeg fikk prøve den på nedoverturen, og fortsatte.
Da jeg nærmet meg Elgsethytta sprakk skydekket opp og det ble etterhvert strålende sol fra nesten skyfri himmel. Jeg fant meg et ledig bord i uværsskuret og benket meg der med rosinbolle og kaffe. Herlig. Mens jeg satt der og filosoferte kom det ei vakker ung mørkhudet dame på sykkel, i full tettsittende sykkelmundur. Det må ha vært flere enn meg som la merke til henne, og det må ha vært å bli lagt merke til som var noe av poenget. Hvit sykkelhjelm og hvite sykkelsko, tettsittende rødrosa trøye (nesten fluoriserende i fargen) og svarte tettsittende sykkelshorts. Lekkert, lekkert, lekkert. :-)
Jeg ble nok sittende i over en time i den stekende sola. På tilbakeveien glemte jeg selvsagt helt at jeg skulle prøve den nye stien, så det ble retur samme vei som jeg kom uten variasjoner av noe slag, bortsett fra motsatt retning selvsagt. Alt i alt en trivelig tur.
søndag 31. juli 2011
søndag 24. juli 2011
Alenetur til Grønlia
Strålende sol og 25 grader burde gi en perfekt ramme rundt en markasykkeltur. Fredagens terror i Oslo og på Utøya la imidlertid en trykkende stemning på alt man foretok seg, desto bedre grunn til å komme seg ut på tur for å virkelig kjenne at man lever.
Jeg råtråkket meg opp kneikene til Frøset og fortsatte opp gjennom skogen til Vådanveien, videre til Storfurua/Skjelbreia, veien mot Stykket og stien mot Grønlia. Der fant jeg meg et bord i solsteken. Der ble jeg sittende å filosefere over meningen med livet en liten time.
På tilbakeveien tråkket jeg meg opp kneikene til Lianveien. Jeg tok ikke ned Skråstien, men fortsatte mot Lian. Ved utkikspunktet hadde noen hengt opp et flagg på halv stang, en mektig og rørende markering av landesorgen. Jeg satte meg på benken og så ei stund utover byen. Der og da skulle jeg gjerne hatt noen å dele tankene mine med.
Så fortsatte jeg ned rundt Lian, forbi Lianvannet og tok veien ned gjennom Vådan gård. Da jeg kom hjem til Tiller var jeg totalt utslitt og gjennomvåt av svette. Sånn sett var det en vellykket tur.
Svein Erling
Jeg råtråkket meg opp kneikene til Frøset og fortsatte opp gjennom skogen til Vådanveien, videre til Storfurua/Skjelbreia, veien mot Stykket og stien mot Grønlia. Der fant jeg meg et bord i solsteken. Der ble jeg sittende å filosefere over meningen med livet en liten time.På tilbakeveien tråkket jeg meg opp kneikene til Lianveien. Jeg tok ikke ned Skråstien, men fortsatte mot Lian. Ved utkikspunktet hadde noen hengt opp et flagg på halv stang, en mektig og rørende markering av landesorgen. Jeg satte meg på benken og så ei stund utover byen. Der og da skulle jeg gjerne hatt noen å dele tankene mine med.
Så fortsatte jeg ned rundt Lian, forbi Lianvannet og tok veien ned gjennom Vådan gård. Da jeg kom hjem til Tiller var jeg totalt utslitt og gjennomvåt av svette. Sånn sett var det en vellykket tur.
Svein Erling
søndag 17. juli 2011
Internasjonalt på Grønlia
Rundt 25 og strålende sol denne søndagen. Helge Ø, Helge M og Svein Erling stilte til start. Vi valgte Grønlia som turmål.
Vi klatret opp kneikene mot Frøset og fortsatte gjennom tunet, rundt låvebrua og oppover stien i skogen nordover mot Vådanveien. Stien munner ut rett vest for Almenningsbakken, omtrent på toppen av stigningen. Så fortsatte vi vestover til krysset ved Storfurua og fortsatte nordover nesten til Stykket. Så svingte vi av innover skiløypestien som munner ut på Grønliaveien rett før ankomst Grønlia.
På Grønlia fant vi oss først en ledig benk nedenfor minnesteinen, men flyttet til et ledig bord i sørveggen av hytta etter den første kaffekoppen. Ved nabobordet kunne vi høre at det snakket fransk. Selv snakket vi om ferie, mulige sykkelturer ved Storlien og lignende. Mens vi hentet hver vår påtår, så kom det nye folk på nabobordet, nå ble det snakket nederlandsk der. Vi skjønte ikke noe av det som ble sagt, bortsett fra ordet "vierkant" som vi skjønte betydde firkant. Uttalen var helt lik norsk uttale av ordet.
Det blåste litt svalt og så var det noen trekantede fluer som beit oss av og til, men eller hadde vi en god og lang pause i solveggen.
På returen valgte vi overveien (Grønliaveien) og vi la merke til at gresset på lysningen der Lagmannssetra tidligere lå var nyslått som ei plen. Dessuten la vi merke til at blåbæra nå er modne. Og til at vi muligens er de få markasyklistene som ikke har fancy moderne utstyr og sykkelshorts. Vi har vanlige shorts og godt brukte sykler.
Så ned Lianveien, Skråstien, ned gjennom Vådan gård og en liten sluttspurt opp bakkene mot Granåsenbakkene, bare for variasjonens skyld. Helge M skilte lag med resten ved utkjøringen fra Granåsenparkeringen og fortalte at det nå blir noen uker med feriefravær. Helge Ø hadde lignende planer. Innvilget. Og turen hadde som vanlig vært framifrå. Snittfart på sykkeletappene var 16,5 km/t.
Vi klatret opp kneikene mot Frøset og fortsatte gjennom tunet, rundt låvebrua og oppover stien i skogen nordover mot Vådanveien. Stien munner ut rett vest for Almenningsbakken, omtrent på toppen av stigningen. Så fortsatte vi vestover til krysset ved Storfurua og fortsatte nordover nesten til Stykket. Så svingte vi av innover skiløypestien som munner ut på Grønliaveien rett før ankomst Grønlia.
På Grønlia fant vi oss først en ledig benk nedenfor minnesteinen, men flyttet til et ledig bord i sørveggen av hytta etter den første kaffekoppen. Ved nabobordet kunne vi høre at det snakket fransk. Selv snakket vi om ferie, mulige sykkelturer ved Storlien og lignende. Mens vi hentet hver vår påtår, så kom det nye folk på nabobordet, nå ble det snakket nederlandsk der. Vi skjønte ikke noe av det som ble sagt, bortsett fra ordet "vierkant" som vi skjønte betydde firkant. Uttalen var helt lik norsk uttale av ordet.
Det blåste litt svalt og så var det noen trekantede fluer som beit oss av og til, men eller hadde vi en god og lang pause i solveggen.
På returen valgte vi overveien (Grønliaveien) og vi la merke til at gresset på lysningen der Lagmannssetra tidligere lå var nyslått som ei plen. Dessuten la vi merke til at blåbæra nå er modne. Og til at vi muligens er de få markasyklistene som ikke har fancy moderne utstyr og sykkelshorts. Vi har vanlige shorts og godt brukte sykler.
Så ned Lianveien, Skråstien, ned gjennom Vådan gård og en liten sluttspurt opp bakkene mot Granåsenbakkene, bare for variasjonens skyld. Helge M skilte lag med resten ved utkjøringen fra Granåsenparkeringen og fortalte at det nå blir noen uker med feriefravær. Helge Ø hadde lignende planer. Innvilget. Og turen hadde som vanlig vært framifrå. Snittfart på sykkeletappene var 16,5 km/t.
søndag 10. juli 2011
Elgsethytta, 3 mil, 16 km/t
Rett over 20°C og til dels strålende sol, men også delvis overskyet. Det var meldt regn utover dagen, men det kom som ei tordenbyge først en times tid etter turen. Helge Ø og Svein Erling startet fra Tiller og Helge M stod og ventet ved Granåsen.
Helge Ø hadde lest litt på nettet og funnet ut at vi hadde minst to alternativ, Grønlia og Elgsethytta. Helge M hadde funnet ut at også Skistua var åpen denne søndagen. Så med en mulig retrett til Skistua valgte vi å satse på Elgsethytta. Vi syklet opp gjennom Vådan gård, opp Skråstien og oppover til enden av Lianveien, oppover Fjellseterveien til Kumlokket og videre innover veien mot Elgsethytta. Det var ganske tungt oppover noen av kneikene, men opp kom vi i relativt fin stil.
Vi fant oss et bord i uværsskuret, der koste vi oss i solsteiken med kaker, bolle og kaffe. Praten gikk lett og uanstrengt om båtte dette og hint. Etter en god time begynte det å skye over og det ble merkbart litt kjøligere. Så vi la i vei nedover bakkene. Vi valgte samme vei som oppover, bare i motsatt retning selvsagt. Det vil si, i stedet for å ta ned gjennom Våden gård fortsatte vi til Vådansaga, tok sørover travveien og opp til Frøset før vi trillet ned bakkene til Leirbrua. Vi sa ha-det til Helge M ved benserten ved Leirbrua og var tilbake til Tiller ca kl. 15.
I følge Helge Øs GPS-pulsklokke hadde vi hatt en snitthastighet på selve syklinga (opp og ned) på 16 km/t, pausen ikke medregnet selvsagt. Det var en herlig tur, uten uhell av noen slag.
Helge Ø hadde lest litt på nettet og funnet ut at vi hadde minst to alternativ, Grønlia og Elgsethytta. Helge M hadde funnet ut at også Skistua var åpen denne søndagen. Så med en mulig retrett til Skistua valgte vi å satse på Elgsethytta. Vi syklet opp gjennom Vådan gård, opp Skråstien og oppover til enden av Lianveien, oppover Fjellseterveien til Kumlokket og videre innover veien mot Elgsethytta. Det var ganske tungt oppover noen av kneikene, men opp kom vi i relativt fin stil.
Vi fant oss et bord i uværsskuret, der koste vi oss i solsteiken med kaker, bolle og kaffe. Praten gikk lett og uanstrengt om båtte dette og hint. Etter en god time begynte det å skye over og det ble merkbart litt kjøligere. Så vi la i vei nedover bakkene. Vi valgte samme vei som oppover, bare i motsatt retning selvsagt. Det vil si, i stedet for å ta ned gjennom Våden gård fortsatte vi til Vådansaga, tok sørover travveien og opp til Frøset før vi trillet ned bakkene til Leirbrua. Vi sa ha-det til Helge M ved benserten ved Leirbrua og var tilbake til Tiller ca kl. 15.
I følge Helge Øs GPS-pulsklokke hadde vi hatt en snitthastighet på selve syklinga (opp og ned) på 16 km/t, pausen ikke medregnet selvsagt. Det var en herlig tur, uten uhell av noen slag.
søndag 3. juli 2011
Grønlia med knall
Det var stort sett oppholdsvær og faktisk rundt tjue grader denne første søndagen i juli. Helge Ø og Svein Erling startet fra Tiller, ved Granåsen stod Helge M og ventet tålmodig. Vi antok at de fleste hyttene var stengt i juli, så vi satte kursen mot Grønlia.
Denne gangen startet vi opp gjennom Vådan gård og deretter vestover Vådanveien, nordvestover på Vådanstien og videre på skogsveien forbi Viljenhytta, opp Viljenbakkene opp til Stykket og videre innover skisporstien inn til Grønliaveien og inn til hytta.
Der var det fullt på alle utebord, så vi fant oss et bord inne stua, der vi benket oss og slappet av med kaffe og kaffebrød. Praten varte i et par timer og var innom både bomringen i Trondheim, Sluppen bru, ombyggingen av Innherredsveien, kaoset i Sorgenfriveien, om skeive tømmervegger i Grønlia, om fisketurer i Tafjordfjellene og litt om forrige helgs tur til Litjbælingsjøen.
På returen valgte vi overveien. Vi stoppet ved ei minnetavle for Lagmannsætra før vi fortsatte oppover mot Lianveien. Men før vi kom så langt datt plutselig Svein Erling så lang han var på grusen. Han lå bak de andre og hadde ikke full oversikt over veien. Forhjulet hadde sklidd langs siden på en høy langsgående kant og dermed veltet sykkelen. Det gikk imidlertid greit, det ble kun noen skrubbsår. Sykkelen var uskadd.
Resten av turen gikk uten uhell, etter å ha kommet ned Skråstien tok vi vestover Vådanveien til Vådansaga. Der tok vi av sørover på travveien og opp kneikene til Frøset. Derfra ned til benserten ved Leirbrua. Der sa vi ha-det til Helge M og kom til Tiller ca kl 16. Bortsett fra det refererte uhellet var det en vellykket tur.
Denne gangen startet vi opp gjennom Vådan gård og deretter vestover Vådanveien, nordvestover på Vådanstien og videre på skogsveien forbi Viljenhytta, opp Viljenbakkene opp til Stykket og videre innover skisporstien inn til Grønliaveien og inn til hytta.
Der var det fullt på alle utebord, så vi fant oss et bord inne stua, der vi benket oss og slappet av med kaffe og kaffebrød. Praten varte i et par timer og var innom både bomringen i Trondheim, Sluppen bru, ombyggingen av Innherredsveien, kaoset i Sorgenfriveien, om skeive tømmervegger i Grønlia, om fisketurer i Tafjordfjellene og litt om forrige helgs tur til Litjbælingsjøen.
På returen valgte vi overveien. Vi stoppet ved ei minnetavle for Lagmannsætra før vi fortsatte oppover mot Lianveien. Men før vi kom så langt datt plutselig Svein Erling så lang han var på grusen. Han lå bak de andre og hadde ikke full oversikt over veien. Forhjulet hadde sklidd langs siden på en høy langsgående kant og dermed veltet sykkelen. Det gikk imidlertid greit, det ble kun noen skrubbsår. Sykkelen var uskadd.
Resten av turen gikk uten uhell, etter å ha kommet ned Skråstien tok vi vestover Vådanveien til Vådansaga. Der tok vi av sørover på travveien og opp kneikene til Frøset. Derfra ned til benserten ved Leirbrua. Der sa vi ha-det til Helge M og kom til Tiller ca kl 16. Bortsett fra det refererte uhellet var det en vellykket tur.
Abonner på:
Innlegg (Atom)