Sommerdag midt i mai, snøtur til Grønlia

Wow, for en dag! Opp i mot 25 grader og strålende sol fra nesten skyfri himmel. Best vær i hele landet. Vi trøndere vet knapt hvilket bein vi skal stå på ved sånne anledninger, og i hvert fall ikke hvor shortsen ble gjemt bort sist høst. Men jeg fant den, innerst i skapet.

Svein Erling fikk ikke med seg noen flere, langhelg og dagen før dagen betydde at mange var bortreist eller svært opptatt med forberedelser. Jeg la i vei oppover mot Granåsenområdet med en idé om å prøve å komme inn til Grønlia, sykkelen var forsatt utstyrt med knastedekk med ispigger. På veien svingte jeg innom en bensinstasjon hvor lufttrykket i hjulene ble redusert til 40 psi, et passe kompromiss mellom lav rullemotstand på transportetappene og bærevne/grep i terrenget.

Veien opp til Frøset gård var bar og såpass tørr at jeg vågde å forsøke snarveien over jordet og opp gjennom skogen. Det var ikke lurt, stien var i full teleoppløsning, de stedene der det bar best var der det fortsatt lå snø og is. Resten var mest sølebad.

Men Våddanveien innover til Skjelbreia var tørr og fin, bortsett fra noen overraskende oppstikkende steiner midt i veien noen steder. Likeledes var veien oppover mot Stykket også både tørr og fin, så dette så svært lovende ut. Men ved veiskillet mot Grønlia rett før Stykket møtte jeg snø- og isflekkene. Jeg fant ut at det bar best på snøen helt i skyggen av trærne, eller der det var isdekke. Det var kun noen få barflekker, men heldigvis var det også der ganske bra bæreevne. Jeg valgte et lavt gir og måtte leie sykkelen kun noen ganske korte strekninger, eller trødde jeg gjennom den ene snøflekken etter den andre. Dette var skikkelig lænt, men også ganske slitsomt.

Så jeg var godslapp da jeg kjøpte et stykke mandelkake og en kopp kaffe og fant meg et ledig bord ute i solveggen. På Skjelbreia lå isen fortsatt heldekkende, men ved Grønlia var det rene sommerstemningen. Jeg støttet ryggen og hodet mot veggen og bare storkoste meg i sommervarmen. Leeenge. :)

På hjemveien tok jeg Stykketveien forbi Stykket og Grønliaveien gjennom skogen. Der var det svært sølete og flere tilfeller av snø- og isdekke. Men jeg var allerede såpass tilskvettet at jeg ga blaffen og trødde gjennom. Har man vinterdekk så har man vinterdekk. Lænt.

På Vådan gård stoppet jeg ved kaffebordet og hadde en lang og interessant samtale bl.a med Hilde Nordskag. Vi snakket bl.a om muligheter for opplæring av byens skoleelever omkring dette med oppførsel i nærheten av dyr i marka, spesielt hest. Byens skolemyndigheter neste?

Resten av turen gikk helt fint og etter å ha skylt av sykkelen la jeg om til sommerdekk på både hovedsykkelen og reservesykkelen. For nå har sommeren vært på besøk, så nå blir det vel neppe vinter igjen på noen måneder?