Barmarkstur til Grønlia

Kun 7-8 grader, vind og enkelte lette regnbyger kan virke litt hustrig, dessuten er mange bortreist i pinsehelga. Men Svein Erling la trøstig avgårde, nå på sommerdekk.

Turen gikk opp til Granåsen, gjennom Granåsenparkeringen, grusveien bort til brua og videre oppover bakkene til Frøset. Der så jeg et regnvær komme mot meg, så jeg tok en pause under låvebrua til regnbøya var over (bilde). Deretter opp gjennom skogstien som nå var snøfri men tildels forferdelig sølete. Sko og sykkel var ganske tilgriset når jeg kom ut på Våddanveien. Men Våddanveien og Stykketveien var tørre og fine, og selv stien innover mot Grønlia var snøfri denne gangen. For det meste var den noenlunde tørr også, i hvert fall fast.

På Grønlia kjøpte jeg meg en rosinbolle og kaffe (kr 45,-) og satte meg inntil veggen på et av bordene i solveggen. For jepp, sola brøt faktisk gjennom skydekket mens jeg satt der. Jeg kom i prat med ei ung søt dame som trengte turråd og tips om hvor det kunne være farbart med joggesko på denne tiden av året. Jeg fortalte både det ene og det andre, vi satt og pratet ei god stund. Men så skyet det over og vi kom begge til konklusjonenen at det begynte å bli hustrig. Så vi brøt opp og fortsatte hvert til vårt.

På hjemveien tok jeg overveien opp forbi Lagmannsætra. Rett oppenfor var det et par små snøflekkrester på veien, med barmarkstripe mellom. Videre syklet jeg ned Lianveien, ned Skråstien og gjennom Vådan gård til Leirbrua/Granåsen og hjem. Vel hjemme skylte jeg av skoene og sykkelen og smurte kjedet.