Snøtur til Grønlia

Med snøvær på Tiller i uka som gikk, spesielt onsdag da det hvite faktisk la seg selv på Tiller, så var det med bange anelser vi la ut på sykkeltur. Men det var fint vær, sol og rett rundt null, og veier og plener på Tiller var blitt bare igjen. Så Helge M (på sommerdekk) og Svein Erling (på nye piggdekk) la optimistisk i vei.

Allerede rett etter Huseby møtte vi isdekke på gang- og sykkelveien, men vi fortsatte forsiktig så lenge Helge M hadde nok feste. Og fordi det var mest hardtråkka snø og lite is, så trødde han opp bakkene til Frøset gård så det kost etter. Fordi det gikk så greit dit fortsatte vi, men vi tok det fortsatt forsiktig og brukte bremsene i nedoverbakkene for å ha lav fart hvis noe skjedde. Helge M uttrykte at det satt forbausende godt med knastedekkene på snøen, så vi fortsatte opp bakkene på Stykketveien, deretter inn skiløypestien mot Grønlia. Hele turen dit gikk uten noen uhell eller nestenuhell.

Fordi været var så fint og vi begge var fornuftig kledd, så fant vi oss en plass ute i solveggen, der vi bl.a slo av en hyggelig prat med et par kjente av Helge. Ellers snakket vi litt om vintersykling og piggdekk. Men etter en god pause inkludert påfyll av kaffen, så syntes vi begge det ble litt småkjølig, så vi satte inn kopper og tallerker og la i vei østover igjen.

Helge M fikk velge vei, og valgte å ta bakkene opp forbi Lagmannsætra. Snødekket her var enda tykkere enn lengre nede, og i tillegg var det oppkjørte hjulspor på begge sider etter Grønlia-betjeningen. Så et lite stykke før vi kom til Lagmannsætra skled forhjulet til Helge sidelengs ned i et av hjulsporene med den følge at Helge foretok et elegant svalestup. Ved første øyekast så alt i orden ut, men så oppdaget vi at bakhjulet hans hadde løsnet. Heldigvis hadde Svein Erling med et unbrakonøkkelsett, så etter litt mekking var vi klare til å fortsette.

Resten av turen gikk brillefint, uten flere uhell, selv da vi slapp oss ned Skråstien og veien ned gjennom Vådan gård. I følge Helge var det mest usikre partiet på sommerdekk den islagte gangstien mellom Kolsås og Huseby, så vi tok det partiet forsiktig. Vi kom helskinnet helt hjem og avsluttet med å skylle syklene. Vi var enige om at dette var en framifrå hyggelig RSP-tur.