Lavollen, men svelene var utsolgt

Det var overskyet oppholdsvær og noen få plussgrader denne søndagen, og Helge M og Svein Erling stilte til start.

Fra Tiller den sedvanlige veien opp til Granåsenområdet og Leirbrua. Derfra fortsatte vi nordover Leirbruveien, Nils Uhlins vei og Odd Husebys vei. Rett før Kyvannet svingte vi av oppover Kyvannsveien langs trikkeskinnene. Litt lengre oppe svingte vi av over trikkeskinnene og fortsatte Sigrid Johansens vei til endes. Fra enden der ca 100 meter på Gamle Lianvei og deretter oppover bakkene øst for Bakliåsen og vest for Torshaugåsen, tvers gjennom Firestikrysset og ned til Baklidamparkeringen. Derfra oppover/vestover stien på sørsiden av Baklidammen til Tunga gård. Der krysset vi Ilabekken og opp de siste kneikene til Lavollen.

Der var det mye folk og en matkø som startet ute på gårdsplassen. Mens vi sto i kø feide det en kar forbi oss med et brett med stedets berømte sveler, noe som vi også kunne tenkt oss. Men da vi kom til kassen var dagens sveler utsolgt, og for å rekke å lage nok mat til de sultne turgåerne ble vaffelpressa prioritert. Så vi måtte nøye oss med vafler med syltetøy og rømme. Og kaffe. Vi satte oss i andreetasjen, der vi hadde en lang og god samtale om både det ene og det andre.

Etter kaffepausen tok vi ned over Ilabekken og opp til Tunga gård. Der, midt på jordet, svingte vi av vestover oppover jordet og fortsatte på en sti/vei opp gjennom skogen som munner ut ved Fjellseterveien rett ovenfor Kobberdammen. Videre oppover Fjellseterveien og deretter ned Lianveien, ned Skråstien og ned gjennom Vådan gård. Så den vanlige veien hjem til Tiller.

Syklene var såpass skitne at de måtte skylles. Vi var enige om at det hadde vært en framifrå tur, til tross for at vi altså ikke hadde fått sveler.

Rønningen-bakkene ble for tunge

Strålende solskinn på formiddagen og noen få plussgrader ga dagens tur en vakker høstramme, omtrent som en av våre turplakater. Helge Ø og Svein Erling stilte til start.

Vi startet som vanlig over Bjørndalsbrua og opp gjennom Kolstad/Huseby. Fordelen med denne starten er at vi kan kjenne på formen oppover bakkene mot Kolsåskrysset og velge turmål etter dagsformen. Helge Ø mente dessuten det var minst fare for glatt føre opp til Rønningen, så vi svingte av sørover/oppover Smistadgrenda. På toppen tok vi av vestover gjennom tunet på Smistad gård og gjennom snarveien i skogen. Videre opp bakkene på Smistadveien oppover mot Rønningen. De bratteste bakkene var ekstra tunge i dag, Svein Erling måte svelge stoltheten og gå opp de bratteste bakkene. På toppen var han helt i knestående, men kom seg raskt etter et par tre slurker med juice/vann. Det er tydeligvis på tide å øke treningsmengden, minst et par klatringer opp Okstadbakkene per uke bør hjelpe på formen.

Helge Ø stilte seg i matkø, mens Svein Erling tok av sitteplasser på et bord i solveggen. Matkøen tok laaang tid i dag, men langt om lenge kom Helge Ø ut med brettet. Underveis i praten kom vi i snakk med en annen ved samme bord, da var temaet kommunepolitikernes (mis)bruk av såkalte øremerkete midler. Konklusjonen var at skiløypene i marka hver vinter er gode, men at det ikke finnes noen grenser for politikere som må snu på kronene. Deler av betalingen av prinsessebryllupet ble f.eks tatt fra markapengene, og nå i løpet av siste uke ble det avslørt at trondheimspolitikerne hadde slaktet en øremerket pott til skolene og brukt pengene til å dekke kommunens underskudd i stedet.

Etter en god lang prat om bl.a hvilke løyper i marka som snart bør utbedres, så startet vi på hjemveien. Vi la merke til at det var svært mange småbarnsfamilier på veien, og da vi kom ned til tømmerlunna på enden av Smistadveien fikk vi forklaringen. Nå er deler av den nye parkeringen tatt i bruk, så dermed kan flere få parkert bilene sine på en lovlig måte.

Vi fortsatte sørover til Ringvollveien, som vi fulgte østover til Heimdal. På nedsiden av veien, lent inntil noen trær, lå en bulkete mørk Mercedes 190E. Dette hadde tydeligvis vært glatt på stedet tidligere, enten sist natt eller en av de siste døgnene, og vedkommende hadde sklidd utfor. Omtrent på samme sted ble vi forbisyklet av en annen syklist, som vi ubevisst (eller helt bevisst) hang oss på innover mot Heimdal. Så det gikk passe radig østover.

Vi tok undergangen under jernbanen (der det midt inni sto ei knust flaske) og fortsatte hjem uten punkteringer eller andre uhell. Vel hjemme skylte vi syklene, de var blitt relativt skitne av den våte grusen. Vi var begge enige om at det hadde vært en super pedalisttur.

Snøtur til Grønlia

Med snøvær på Tiller i uka som gikk, spesielt onsdag da det hvite faktisk la seg selv på Tiller, så var det med bange anelser vi la ut på sykkeltur. Men det var fint vær, sol og rett rundt null, og veier og plener på Tiller var blitt bare igjen. Så Helge M (på sommerdekk) og Svein Erling (på nye piggdekk) la optimistisk i vei.

Allerede rett etter Huseby møtte vi isdekke på gang- og sykkelveien, men vi fortsatte forsiktig så lenge Helge M hadde nok feste. Og fordi det var mest hardtråkka snø og lite is, så trødde han opp bakkene til Frøset gård så det kost etter. Fordi det gikk så greit dit fortsatte vi, men vi tok det fortsatt forsiktig og brukte bremsene i nedoverbakkene for å ha lav fart hvis noe skjedde. Helge M uttrykte at det satt forbausende godt med knastedekkene på snøen, så vi fortsatte opp bakkene på Stykketveien, deretter inn skiløypestien mot Grønlia. Hele turen dit gikk uten noen uhell eller nestenuhell.

Fordi været var så fint og vi begge var fornuftig kledd, så fant vi oss en plass ute i solveggen, der vi bl.a slo av en hyggelig prat med et par kjente av Helge. Ellers snakket vi litt om vintersykling og piggdekk. Men etter en god pause inkludert påfyll av kaffen, så syntes vi begge det ble litt småkjølig, så vi satte inn kopper og tallerker og la i vei østover igjen.

Helge M fikk velge vei, og valgte å ta bakkene opp forbi Lagmannsætra. Snødekket her var enda tykkere enn lengre nede, og i tillegg var det oppkjørte hjulspor på begge sider etter Grønlia-betjeningen. Så et lite stykke før vi kom til Lagmannsætra skled forhjulet til Helge sidelengs ned i et av hjulsporene med den følge at Helge foretok et elegant svalestup. Ved første øyekast så alt i orden ut, men så oppdaget vi at bakhjulet hans hadde løsnet. Heldigvis hadde Svein Erling med et unbrakonøkkelsett, så etter litt mekking var vi klare til å fortsette.

Resten av turen gikk brillefint, uten flere uhell, selv da vi slapp oss ned Skråstien og veien ned gjennom Vådan gård. I følge Helge var det mest usikre partiet på sommerdekk den islagte gangstien mellom Kolsås og Huseby, så vi tok det partiet forsiktig. Vi kom helskinnet helt hjem og avsluttet med å skylle syklene. Vi var enige om at dette var en framifrå hyggelig RSP-tur.

Kjølig tur til Grønlia

Dagen før, lørdag 3. oktober, kom det et snøfall som farget toppene i marka hvite. Men nede på de nivåene vi ferdes var det snøfritt denne søndagen, og det er det som teller for oss. Men kaldt var det, kun et par plussgrader, og det var kun Helge Ø og Svein Erling som stilte til start, Helge Ø på reservesykkelen fordi slangen ikke lot seg lappe etter punkteringen på forrige tur.

Etter de sedvanlige oppvarmingsbakkene opp til Granåsen-området fortsatte vi kneikene opp til Vådan gård. Så tok vi av et lite stykke vestover Våddanveien og deretter nordover Vådanstien og markaveien opp til og forbi Stykket. Deretter svingte vi av vestover mot Grønlia på skiløypestien.

På Grønlia var det stappfullt inne, så vi fant oss en ledig benk ute i "solveggen", der det kun var fuktig på benkene. Praten gikk om bl.a høye startnumre i Wasaloppet, matematikk, tallsystemer, uker, måneder, kalendersystemer og andre ganske nerdete temaer. Svein Erling hadde tatt på lange underbukser, men Helge begynte å synes det var vel kjølig etter en ikke alt for lang pause, så snart la vi i vei tilbake mot sivilisasjonen. Som vanlig (og for å få et mål på vår egen form) tok vi opp kneikene forbi Lagmannsetra og opp til Lianveien, deretter ned til Skråstien og ned gjennom Vådan gård.

Begge var enige om at kun en sykkeltur per uke er for lite for opprettholde formen, men været som har vært de siste ukene inspirerer ikke akkurat til lystbetonte treningsturer på kveldstid. Helge Ø ser fram til skiføre, og Svein Erling vurderer å gå litt på ski i vinter han også.

Uansett var det en kald, men likevel ganske trivelig tur. Om det blir sykkeltur neste søndag er usikkert, men været i Trøndelag kan godt slå om til et par måneder med skikkelig mildvær igjen, uten at det er det minste overraskende. Taim vill sjåvv.