Vi startet som vanlig over, opp, gjenom og til og svingte av ved Granåsenparkeringen. Videre opp bakkene til Frøset og videre oppover skogstien til Våddanveien. Så fulgte vi denne forbi Storfurua ved Skjellbreia og til Marka, der vi svingte av sørover ned over Markamyra.
Vi håpte at den nederste biten av bakveien opp mot Rønningen hadde tørket opp en del siden sist, men den gang ei. Forhåpentlig blir denne stibiten oppgradert snart, nå er det knapt mulig å gå der til fots. Det er faktisk en fordel å ha en sykkel under seg noen steder, når mørja ikke er for dyp. Men det er vel lite trolig at de stiansvarlige leser denne RSP-bloggen?
Videre oppover bakkene var det tørt og fint helt til topps (så stakkars de som går nedover denne stien i joggesko, de må kanskje snu og gå opp igjen).
Vi kjøpte oss kaffe og noe tyggbart, selv kjøpte jeg en diiiger kanelbolle, og fant et ledig bord i solveggen. Praten gikk om løst og fast, men som vanlig (?) snakket vi litt om mulige langturer også. Brøttem ble nevnt, og ikke minst Vassfjellet. Pausen ble lang, det var ganske deilig i solveggen.
På nedoverturen valgte vi "skiløypa" ned mot Granåsen. Bortsett fra et par tre våte hull, som vi passerte greit, har denne stien blitt fantastisk bra. Det eneste unntaket nå er ei "trapp" bestående av leire og røtter som er litt vel røff for andre enn de aller tøffeste terrengsyklistene. Vi gikk ned der.
Fra Granåsen tok vi den vanlige veien hjem. Alt i alt en trivelig tur på cirka et par timer, inkludert pausen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar