Elgsethytta, alein

I dag var ingen andre klare for tur, så Svein Erling dro alene (alein på trøndersk). Det var kun 8 grader, en litt sur vind og overskyet. På starten av turen kom det noen få dråper også, men stort sett var det oppholdsvær.

I og med at jeg selv kunne bestemme både tempo og mål, bestemte jeg meg for å forsøke på Elgsethytta, helt oppe i den øvre og fjerneste delen av marka, i hvert fall i forhold til Tiller. Det er omtrent 2 mil hver vei og høydeforskjellen er ca 310 m, fra Tiller på ca 150 moh til Elgsethyttas ca 460 moh.

Jeg startet som vanlig over brua, opp gjennom Kolstad og svingte av ved Granåsenparkeringen. Videre opp bakkene mot og gjennom Vådan gård, litt østover til Våddan og videre oppover Skråstien til Lianveien. Deretter opp Lianveien til enden og videre opp Fjellseterveien til Kumlokket, parkeringsplassen der veien inn til Elgsethytta starter. Så veien innover, en ganske kupert strekning. I den siste kneika opp mot hytta var jeg såpass sliten at jeg måtte gå av sykkelen. Da hadde jeg brukt litt i overkant av en time.

Det ble natulignok ingen prat i dag, men det var likevel nok å se på over kaffekoppen, både morsomme barn og vakre damer. Det var stappfullt inne, så jeg satte meg utendørs med kanelbolle og kaffe (se bildet).

Hjemveien var stort sett den samme som oppturen (bare motsatt vei), men med unntaket at jeg ikke tok Skråstien ned til Våddan, men derimot fortsatte på Lianveien. På utsiktpunktet tok jeg en kort pause for å nyte panoramaoversikten av Trondheim.

Vel hjemme var kroppen skikkelig lemster, med det var deilig å få av seg svette og våte klær og på satt seg ned i godstolen, der jeg duppet av nesten straks.

Neste helg er jeg selv på kortur på Frøya hele helga, så da må noen andre skrive rapport.