På Grønlia ble "hedersbordet" rett ved trappa ledig da vi kom, så vi byttet på å handle slik at den andre kunne holde av bordet. Litt barnslige må man kunne være av og til. ;)
Akkurat da sprakk skydekket opp litt, og vi fikk en herlig pause i solveggen. Praten kretset som vanlig innom ulike mulige sykkelturer, både Vassfjellet og Snøhetta (var det Snøhetta?) ble nevnt. Sistnevnte blir i såfall en tur både per bil, sykkel og til fots, en slags "triatlon" altså.
På hjemveien startet vi tradisjonelt, opp "Grønliaveien" forbi bl.a Lagmannsætra og videre oppover. Men der veien munnet ut på Lianveien tok vi ned stien på den andre siden (!). Dette er en vakker sti, men smal, så heldigvis traff vi få nedover der. Litt lengre nedi der, cirka nord for Solemsåsen, tok vi av rett østover på en skitrasé, i førstningen gikk det en svært farbar sti innover. Men etter hvert ble det en del myrgjørmehull som vi bare såvidt klarte å trø oss over uten å stoppe midt uti. Stien fortsatte rett nord for toppene av Tvillingkollen og Bakliåsen. Til slutt stupte den til stien mellom Baklidammen og Kyvannområdet. Vi tok denne stien sørover til Vestmarka, og videre gjennom Bjørnebyen til vestsiden av Kyvannet og ned til Ugla.
Derfra "hovedveien", altså Odd Husbys vei, Nils Uhlins vei, Leirbruveien, Kongsveien forbi Leirbrua/Granåsen, gjennom Kolstad, over Bjørndalsbrua og hjem til Tiller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar