Alenetur til Lavollen og tordenvær

De andre hadde meldt avbud denne søndagen, så Svein Erling la trøstig avsted på egenhånd. Været var deilig sommermildt, lett overskyet og ca 17 grader.

Først opp kneikene til Frøset, rundt låvebrua, og opp gjennom skogstien til Vådanveien. Denne ble fulgt kun noen meter før jeg svingte nordvestover mot Klokktjønna. Over demningen og videre opp til Stykket. Så opp til forhenværende Lagmannssætra og så nordøstover til Lianveien. Tvers over denne og ned stien til Tunga gård, via kryssing over Fjellseterveien. Fra Tunga gård opp bakkene til Lavollen.

Da jeg entret Lavollen buldret det over bymarka og skyene var tunge og truende. Så etter å handlet kaffe og svele med jordbærsyltetøy og rømme, så benket jeg meg inne. Og det var lurt, for straks etter åpnet slusene seg og regnet fosset ned i mange og lange minutter. Veien utenfor ble raskt endret til en stri bekk og vannet steg utenfor dørene. Jeg kom i prat med et eldre par ved nabobordet som det viste seg bodde i Sjetnemarka.

Etter en påtår kaffe så lysnet det og regnet ga seg sånn noenlunde. Det kom fortsatt en og annen regndråpe, men det var ikke akkurat noe å bli våt av. Så jeg satte meg på sykkelen og kastet meg utfor bakkene mot Ilabekken og brua over til Tunga gård. Deretter stien på sørsiden av Baklidammen til parkeringen og så sørover opp kneika til femstiskrysset og videre ned mot Kyvannet. Der valgte jeg stien oppover mot Lian. Underveis klasket jeg meg gjennom et par gjennomvåte greiner, så jeg ble fort ganske gjennomfuktig.

Jeg valgte stien over trikkeskinnene og langs vestsiden av Lianveien. Deretter strake vegen til og gjennom Våden gård, ned bakkene til Granåsenparkeringen og hjem til Tiller. Der skylte jeg jord og søle av sykkelen og skoene (goretex). Alt i alt en ganske vellykket, om enn noe fuktig alenetur.

Toppen av Vassfjellet

Dette var en tur vi har snakket om lenge, forrige gang vi syklet til toppen av Vassfjellet var 1. juni 2008. Været denne søndagen var perfekt, lettskyet og solskinn og ca 18-20°C.

Helge Ø og Svein Erling startet fra Tiller (150 m.o.h) ca 11.20, etter en litt forsinket start. Vi møtte Helge M i Heimdal sentrum (ca 145 m.o.h). Vi syklet ned Heimdalsveien til Klett og videre gang- og sykkelveien gjennom Melhus sentrum (ca 20 m.o.h), forbi Melhus kirke og gjennom Søberg. Det blåste litt motvind på flatene, men vi trøstet oss med at dette ville være medvind på hjemveien, forutsatt at ikke vinden snudde.

Ved Kvål (50 m.o.h) krysset vi jernbanelinja og begynte klatreetappen oppover bakkene. De er utrolig seige og tunge, og mange, utrolig mange, så flere steder oppover måtte vi bite i det sure eplet og leie syklene opp de hardeste kneikene. Når vi gikk, samlet fluene seg i enorme antall og krøp nærmest inn i øyne og ører. Etter hvert ble vi faktisk ufattelig lei både oppoverbakker og fluer, men smått om senn kom vi oss opp. Og over tregrensa så blåste fluene bort. Det var deilig. Vi ankom toppen litt før kl. 14.

Vel oppe på toppen (710 m.o.h) fant vi oss en lun plass med utsikt mot Trondheim sentrum. Der fortærte vi medbrakt matpakke, sjokolade, energibar og vann/saft. Etterpå beundret vi utsikten til flere sider, både mot Selbusjøen, Buvika, Bymarka og alt i mellom. Sikten var svært god, vi så langt og lengre enn langt.

Men etter en halvtimes pause bestemte vi oss for å starte på nedturen/returen. Som forrige gang var vi overrasket hvor raskt vi kom oss ned alle bakkene, selv om vi bremset en del. Midtveis  nede i utforkjøringen traff vi Sten og en kamerat som gikk til fots i retning mot toppen. Vi kunne trøste de med at flueplagen tok slutt over tregrensa.

Vel nede i Kvål tok vi en rask oppsummering på et par minutter før vi igjen entret sykkelsetet og tok fatt på sykkelveiene via Søberg, Melhus sentrum og sletta frem til bunnen av Heimdalsveien. Den forholdsvis lange, slake og svingete bakken opp mot Heimdal sentrum er ufattelig seig når beina allerede er som gelé, men vi kom oss opp i god stil etter at Svein Erling litt over midtveis måtte gjemme seg litt unna hovedveien for å lette trykket i blæra. Det var nok uhyre godt å få gjort hvis man skal dømme etter kampropene oppe fra skogen.

I Heimdal sentrum sa vi ha-det til Helge M og tok det helt piano hjem til Tiller, der vi ankom slitne og fornøyde ca kl. 16.10. Neste søndag er Helge M bortreist, men han er igjen klar til RSP-tur 8. juli. Anita er også bortreist 1. juli. Helge Ø og Svein Erling kan derfor bestemme turmål helt etter eget hode den første søndagen i juli.

PS: I sjutida samme kveld kom regnet og kastet seg med voldsom iver over sommerstemte trøndere.

Vassfjelltur kommende søndag (?)

Forutsatt at været blir brukbart så satser vi på Vassfjelltur søndag 24. juni, med start kl. 11.00 fra Tiller og passering Heimdal stasjon ca 11.15.

Vi sykler veien opp fra Kvål, men satser kanskje på ei alternativ rute ned fra toppen på sørsiden mot skianlegget. Mat og reserveslange/pumpe er obligatorisk ekstrautstyr på en sånn tur, minst én av oss har med dette (26" slange).

Endelig beslutning om det blir Vassfjell-tur denne søndagen blir tatt på fredag, da regner vi med at værmeldingene er til å stole på.

Send en epost til selode@online.no hvis du ikke har deltatt på tidligere RSP-turer og/eller vil ha turvarsel per epost.


Oppdatering fredag ettermiddag:
Værvarslet for midt på dagen søndag ser forsåvidt lovende ut, passe varmt (ca. 18°C) og oppholdsvær. Dog kan det se ut som det bli en del skydekke. Om dette blir liggende høyt nok til å gi fri sikt fra toppen er umulig å si.
Været på yr.no.
Været på pent.no.

Værfast på Grønlia

Vi var tre RSP-ere som møtte utenfor Romemyra 35 denne søndagen, Helge Ø, Anita og Svein Erling. Været var lovende med behagelig trøndersk sommertemperatur, altså over 15°C. Det var lett overskyet og en behagelig fønvind.

På vei over Bjørndalsbrua og opp bakkene mot Huseby og Granåsen så vi noen mørke skyer i sørvest, men vi regnet likevel ikke med at det skulle komme nedbør. Ved sivilforsvarsleiren ved Granåsen møtte vi Helge M og ble enige om å satse på Grønlia som turmål. Vi valgte kneikene opp til Frøset og videre skogstien som munner ut på Vådanveien rett vest for almenningsbakken. Skogstien var  stort sett tørr og fin, selv det største gjørmehullet var lett å passere i kanten.

I bakken ned mot Skjellbreia krasjet en av deltagerne med ei diger flue, som vedkommende fikk harklet opp fra halsen og skylt ned med innholdet i sykkelflaska. Dette var det eneste uhellet på turen, ikke akkurat verdens undergang, men ubehagelig nok for den det gjaldt.

Vel framme på Grønlia fant vi ikke ledig plass ute, så vi benket rundt et ledig bord innendørs. Mens vi tygde i oss boller/lefse og nøt kaffekoppen, så kom det stadig flere inn i det lille rommet, for ute regnet det. Jepp, det regnet faktisk jevnt i halvannen time. Så vi skaffet oss en påtår og pratet bl.a om mulige turer både per sykkel og uten. Alt i alt må det være mer eller mindre gjennomtenkte forslag for i hvert fall et par år framover. Ett av de var en ti-timerstur rundt Selbusjøen, tur til toppen av Vassfjellet, tur til Snøheim på Dovre, tur til Sylan på svenskesiden, tur til Samsjøen og så videre. Felles for turforslagene er turer som krever en smule mer forberedelser, medbrakt føde og tidligere oppmøtetidspunkt.

Vi rakk også å skrive en hilsen fra Romemyras sykkelsøndagspedalister i hytteboka, signert med alle fires navnetrekk.

Men til slutt ga regnet seg og vi returnerte mot bebyggelsen via overveien, Lianveien, Skråstien, Vådan gård og ned til Leirbrua-benserten. Der avtalte vi neste tur og sa takk for turen til Helge M (som bor på Byåsen).

Forutsatt at været blir brukbart så satser vi på Vassfjelltur neste søndag, med start kl. 11 fra Tiller og passering Heimdal stasjon ca 11.15. Vi sykler veien opp fra Kvål, men satser kanskje på ei alternativ rute ned fra toppen på siden mot skianlegget. Mat og reserveslange/pumpe er obligatorisk ekstrautstyr på en sånn tur.

Alenetur via Grønlia til Lavollen

Helge Ø var alene denne søndagen, men gjennomførte turen i fin stil likevel. Lavollen var åpen.