Toppen av Vassfjellet

Dette var en tur vi har snakket om lenge, forrige gang vi syklet til toppen av Vassfjellet var 1. juni 2008. Været denne søndagen var perfekt, lettskyet og solskinn og ca 18-20°C.

Helge Ø og Svein Erling startet fra Tiller (150 m.o.h) ca 11.20, etter en litt forsinket start. Vi møtte Helge M i Heimdal sentrum (ca 145 m.o.h). Vi syklet ned Heimdalsveien til Klett og videre gang- og sykkelveien gjennom Melhus sentrum (ca 20 m.o.h), forbi Melhus kirke og gjennom Søberg. Det blåste litt motvind på flatene, men vi trøstet oss med at dette ville være medvind på hjemveien, forutsatt at ikke vinden snudde.

Ved Kvål (50 m.o.h) krysset vi jernbanelinja og begynte klatreetappen oppover bakkene. De er utrolig seige og tunge, og mange, utrolig mange, så flere steder oppover måtte vi bite i det sure eplet og leie syklene opp de hardeste kneikene. Når vi gikk, samlet fluene seg i enorme antall og krøp nærmest inn i øyne og ører. Etter hvert ble vi faktisk ufattelig lei både oppoverbakker og fluer, men smått om senn kom vi oss opp. Og over tregrensa så blåste fluene bort. Det var deilig. Vi ankom toppen litt før kl. 14.

Vel oppe på toppen (710 m.o.h) fant vi oss en lun plass med utsikt mot Trondheim sentrum. Der fortærte vi medbrakt matpakke, sjokolade, energibar og vann/saft. Etterpå beundret vi utsikten til flere sider, både mot Selbusjøen, Buvika, Bymarka og alt i mellom. Sikten var svært god, vi så langt og lengre enn langt.

Men etter en halvtimes pause bestemte vi oss for å starte på nedturen/returen. Som forrige gang var vi overrasket hvor raskt vi kom oss ned alle bakkene, selv om vi bremset en del. Midtveis  nede i utforkjøringen traff vi Sten og en kamerat som gikk til fots i retning mot toppen. Vi kunne trøste de med at flueplagen tok slutt over tregrensa.

Vel nede i Kvål tok vi en rask oppsummering på et par minutter før vi igjen entret sykkelsetet og tok fatt på sykkelveiene via Søberg, Melhus sentrum og sletta frem til bunnen av Heimdalsveien. Den forholdsvis lange, slake og svingete bakken opp mot Heimdal sentrum er ufattelig seig når beina allerede er som gelé, men vi kom oss opp i god stil etter at Svein Erling litt over midtveis måtte gjemme seg litt unna hovedveien for å lette trykket i blæra. Det var nok uhyre godt å få gjort hvis man skal dømme etter kampropene oppe fra skogen.

I Heimdal sentrum sa vi ha-det til Helge M og tok det helt piano hjem til Tiller, der vi ankom slitne og fornøyde ca kl. 16.10. Neste søndag er Helge M bortreist, men han er igjen klar til RSP-tur 8. juli. Anita er også bortreist 1. juli. Helge Ø og Svein Erling kan derfor bestemme turmål helt etter eget hode den første søndagen i juli.

PS: I sjutida samme kveld kom regnet og kastet seg med voldsom iver over sommerstemte trøndere.