Alenetur via Grønlia til Lavollen

Helge Ø var alene denne søndagen, men gjennomførte turen i fin stil likevel. Lavollen var åpen.

Herlig sommertur til Grønlia

Wow, for et vær! Strålende sol og over tjue grader setter fart i trønderske smilemuskler og hudpigmenter. Helge Ø og Svein Erling startet med god stil fra Tiller nesten kvart over tolv, fordi Svein Erling hadde glemt å skru over en flaskeholder.

Vi bestemte allerede fra start at i dag måtte det bli Grønlia. Helge hadde lest på nettet at Grønlia nå var åpnet for sommeren. Vi trødde oss opp kneikene mot Frøset, og tok deretter travveien fram til Vådansaga, så mot vest til Skjellbreia og nordover fra Storfurua. Så skistien inn til Grønlia der vi var omtrent en time etter starten fra Tiller. Vi fant oss et bord oppe ved flaggstanga og kjøpte oss kaffe og sveler. Sveler på Grønlia? Jepp, fra nyttår har Grønlia fått en ny driver, og dermed har det også blitt litt endring i menyutvalget.

Praten gikk om bl.a medisinkarteller, forskning, alternativ medisin, akupunktur, tankekraft, den vitenskaplige metode, dobbeltblindtester og mulig fiksing av disse. Et ganske interessant tema egentlig. Da vi omtrent hadde spist opp svelene og drukket opp den første kaffekoppen dukket Anita opp, et nytt medlem i gruppen. Bosatt på Rosten, venn av sykling generelt og Svein Erling spesielt. Velkommen, Anita! :) Hun hadde vært ute i marka siden ca ti på formiddagen.

Etter påtåren ble det skygge på bordet vi satt rundt, så vi flyttet vi oss ned til et ledig bord i solveggen og tok en påtår til (det stod ei kanne på bordet). Praten fortsatte om bl.a sykling, bruk av bilbelte, sykkelhjelm, rulleski, vanlige ski og mye annet. Først ca halv fire satte vi oss på syklene for retur.

Anita hadde fulldempet sykkel, så det gikk radig unna nedover bakkene via Lianveien og Skråstien. Rett ved Vådan gård møtte vi et par hester som nærmest gikk sidelengs i møtet med oss, men det gikk bra. Les gjerne vår veilleding for slike møter, link finnes nede i høyremenyen.

På Huseby tok vi en en liten variasjon, en sti som går på nordsiden av bebyggelsen og ned til undergangen under Kongsveien. Vel hjemme på Rosten/Tiller var vi enige om at det hadde vært en framifrå tur i et helt fantastisk vær. :)

Neste helg er både Helge Ø og Svein Erling bortreist, men Grønlia er åpen også andre pinsedag ...

Rønningen via Smistad

Helge Ø og Svein Erling stilte til start. Også denne søndagen var det kjølig, bare fem grader. Helge Ø hadde lest at Grønlia er stengt til veien er snøfri. Vi vurderte også Lavollen, men hvis den var stengt måtte vi opp til Skistua. Og fordi det var såpass kjølig i lufta valgte vi på Rønningen.

På vei oppover valgte vi skogstien fra tunet på Smistad gård. Det var en sjangs å ta, kanskje det var snø der fortsatt, men det var det ikke. Stien var faktisk overraskende tørr og fin. Som vanlig var det seigt oppover motbakkene, men vi kom oss opp i grei stil.

Inne var det fullt ved alle bord, så vi satte oss utendørs. Men etter å ha inntatt bolle/vaffel og den første kaffekoppen ble det litt kjølig å sitte ute, så vi tok påtåren innendørs. Vi fant et ledig bord i andre etasje. Praten gikk lett og ledig om turer vi burde gjort og turer vi hadde vært på tidligere. Mye handlet om Trollheimen, for over bordet hang det flotte Trollheimsbilder.

På hjemveien ble vi litt overoptimistiske og ville prøve stien ned til Granåsen. Men etter en relativt kort bomtur måtte vi innse at denne veien fortsatt var dekt av snø. Så vi snudde og tok Smistadveien østover i stedet. Som variasjonens skyld tok vi retur via Ringvålveien og Heimdal. Vi var hjemme på Tiller ca kl. 15.

Jabbesykling

Det er visst det vi driver med i Romemyras søndagspedalister, jabbesykling. Dette er et nyord for tursykling der praten underveis og praten i kaffepausen er minst like viktig som mosjonen. Der det å ha sykkel er viktigere enn hvilken modell det er. Vi takker for det glimrende nyordet og ønsker Kristiansand kommune velkommen etter med dette trivelige konseptet! :)

Årets første til Skistua

Dette var en sur dag, til tross for en temperatur rett over fem grader og oppholdsvær. Men Svein Erling og Helge M satset likevel på Skistua.

Oppover i marka føltes det likevel ganske lunt, noe vi har opplevd før. Det blåste langs tretoppene, men var nesten vindstille nede på grusveiene. Vi syklet inn i marka fra Leirbrua-benserten og klatret opp bakkene til og gjennom Vådan gård. Helge M hadde noen kjedeglipp oppover bakkene, men klagde ikke. Vi fortsatte opp Skråstien, der det tydeligvis var dugnad med opprensking langs veikantene. På vei oppover Fjellseterveien begynte det å gå trått, men jevnt. Men sannelig kom det et par tøffe karer og regelrett knuste oss opp den siste kneika. Det var egentlig en trøst å se at de satt som slappe melsekker og heiv etter pusten på utsiden av Skistua da vi kom fram.

Vi fant oss et bord innendørs og kjøpte oss kaffe og bolle/vaffel. Og så ble vi sittende å prate om privatimport av Saab 9-5, om marka i gamle dager, om politikk, om dette og hint. Klokka ble tre før vi brøt opp. Utenfor så vi faktisk en skiløper som parkerte skiene sine i snørestene.

På veien ned Fjellseterveien merket vi hvor surt det virkelig var. Så vi bremset for å minke avkjølingen. Men vi kom oss ned til Leirbrua-benserten i god stil og uten alvorlige forfrysninger.