Med lavt dekktrykk til Grønlia

Morgenen opprant med et tynt slør med snø på hustakene og null grader. Men utover formiddagen økte temperaturen litt, slik at det ved turstart var ca 6 grader. Fra Tiller startet Helge Ø og Svein Erling, ved Granåsen møtte vi Helge M. Helge Ø mente vi burde prøve å komme oss til Grønlia, for kanskje snøen innover fra Stykket var hard nok til å sykle eller gå på.

Så vi klatret opp bakkene mot Vådan gård, tok av vestover og fortsatte på Travveien. Deretter fram til Skjellbreia og videre nordover mot Stykket. Men i krysset som ble avbildet 1. mai lå snøen omtrent som for fem dager siden. Vi så faktisk et par ferske skispor på snølaget. Så Helge M og Helge Ø låste syklene sine der og begynte å gå innover snøen, og den bar godt. Svein Erling reduserte dekktrykket til ca 15-20 psi og klarte faktisk å sykle oppe på snøen nesten hele veien, både frem og tilbake. Bare i noen av motbakkene måtte han leie sykkelen. Spesielt der snøen ikke lå i skyggen av trær var overflaten for løs til å gi nok feste for å trø oppover bakker. Det bare spant. Men straks det ble flatt kunne han fortsette på to hjul.

Vel framme ved hytta kunne vi dog konstatere at Grønlia var stengt. Så vi tok en avslapningspause på hver vår benk i solveggen, hvor det faktisk var en ganske behagelig temperatur. Skjellbreia var fortsatt isdekt, men inne ved land var det en isfri råk på et par meter. Å driste seg utpå isen så ikke særlig lurt ut. Det ville dessuten blitt en omvei. Men vi satt ei stund å så på skyggene av skyer mens de skled over isflaten. Akkurat i skyggekanten så det ut som skyggen var ekstra mørk og snøen på isen ekstra hvit, åpenbart et synsbedrag på grunn av den voldsomme kontrasten i lyshet.

Etter en pause på kanskje tjue minutter, brøt vi opp og satte kursen tilbake dit vi kom fra. Vi møtte noen få andre turgåere, som alle spurte om Grønlia var åpen, noe vi selvsagt avkreftet.

Vel tilbake til syklene bestemte vi oss for å satse på kaffe på Lian i stedet. Så vi fortsatte på veien østover forbi Stykket og ned mot Vådanveien. Vi valgte bort vinterveien, måtte leie syklene over snø et par steder, men stort sett syklet vi mesteparten av veien til bommen i Vådanstien. Derfra syklet vi til Lian via den nedre veien, altså via Solemsveien.

På Lian var det to komfirmasjonsselskap, men vi fikk likevel kjøpt oss kaffe og vafler. Vi valgte et bord ute på terrassen med panoramautsikt over byen, fra Vassfjellet og Tillermyra i sør, til Tyholttårnet og fjorden i nord. Lianvannet var fortsatt stort sett isdekt. Langt i bakgrunnen mot øst, antagelig østenfor Stjørdal, så vi snødekte fjell som vi lurte hvor de kunne være, altså hvor langt øst de egentlig var. Det var som et fjernt og vakkert Shangri La i det fjerne, flott opplyst av sola.

Etter en interessant samtale om dette og hint, og en runde med påfyll av kaffen, startet vi på hjemveien. Faktisk begynte det å snø, men heldigvis la det seg ikke på bakken. Vi syklet ned Vådenveien forbi Haukvannet til Odd Husbys vei, der Helge M takket for turen. Vi andre to var hjemme på Tiller ca kl. 16. Bortsett fra den lave temperaturen hadde det vært en fin markasykkeltur.

Trivelig bomtur mot Grønlia

I fjor klarte Helge M og Svein Erling å komme seg helt frem til Grønlia 1. mai (som i 2011 var på en søndag). Derfor hadde vi tenkt å gjenta dette i år også. Vi sjekket på nettet og fant ut at det kun var Estenstadhytta og Elgsethytta der det stod at disse var åpne 1. mai i år, så vi avtalte å ta med reserveniste, både i tilfelle Grønlia var stengt og i tilfelle vi ikke kom helt frem. Helge M tok med kaffe og Svein Erling tok med bakverk.

Været var strålende, med god temperatur, perfekt for en sykkeltur i marka. Vi startet ved benserten ved Leirbrua og syklet rett inn i marka derfra. Vi klatret opp kneikene mot Frøset og fortsatt ned i dalen og nordover på travveien til Vådansaga. Der tok vi østover og så klatret vi opp Skråstien til Lianveien, for vi hadde tenkt å se om øverveien til Grønlia var farbar. Det var den definitivt ikke, snøen der lå fortsatt i nesten en halvmeters dybde.

Så vi snudde samme vei som vi var kommet, ned Skråstien og vestover Vådanveien til Skjellbreia. Veien var hele veien tørr og fin, kun enkelte steder var det antydninger til mykere telehivpartier. Veien videre vestover fra Storfurua var fortsatt snødekt, men veien nordover mot Stykket var bar. Det var dog ikke stien innover mot Grønlia, der så det ut til å fortsatt være fint skiføre (se bilde). Så vi ga opp å komme til Grønlia. Rett oppafor Grønliakrysset fant vi oss en trebenk som lå badet i sol, der satte vi oss og tok matpause.

Etter pausen fortsatte vi forbi Stykket og tok Grønliaveien østover. Den siste biten lå dog fortsatt under snø, så vi valgte "vinterveien" sørover til Vådanveien. Den var stedvis gjørmete, noen steder valgte vi å leie syklene forbi de verste gjørmehullene. Videre retur gjennom Vådan gård og til benserten ved Leirbrua, der våre veier skiltes. Selv var jeg hjemme på Tiller ca kl. 15, sliten og litt tilsprutet. Sykkelen fikk seg en skyll, og det samme fikk skoene.

Å, for en strålende dag!

Etter gråvær og til dels regn de siste dagene var det herlig å oppleve en skikkelig solskinnsdag i marka. Deltagere var Helge M, Helge Ø og Svein Erling.

I og med at dette var Helge Øs første sykkeltur i år, så valgte vi bort Skistua (451 moh) og satset på Rønningen (302 moh). Men sistebakken opp til Rønningen er seig, så minst én av oss måtte gå opp de siste høydemetrene. I dag var det dog ingen partier med snø på veien, og veien var tørrere enn sist, så tursesongen per sykkel er definitivt i gang.

foto: Carl Fredrik Wold

Vi fant oss et ledig bord ute på terassen der vi benket oss med kaffe, kanelboller og vaffel. Praten gikk om både mulighet for Snøheimsykkeltur senere i sommer, om manglende vintervarme i dieselbiler, om sykkelpolitikk og om andre politikktema generelt.

Svein Erling traff en tidligere arbeidskollega. Eller rettere sagt var det omvendt, for Svein Erling hørte ikke det første tilropet. Men det ble en liten prat og sådd en mulighet for et senere møte.

Etter en runde med påfyll av kaffe og enda mer prat om sykling og skigåing og diverse annet, fant vi ut at det var på tide å komme seg hjemover. Vi var hjemme på Tiller ca 15.30.

Serveringshyttene sommeren 2012

Elgsethytta er åpen onsdag 12-20 med middagservering, torsdag og fredag 10-15 og 10-16 lørdag og søndag.

Estenstadhytta (i øst) er åpen onsdag 11-20 (middagsservering fra kl 15) og 9-16 lørdag og søndag.

Gjenvollhytta (ved Selbusjøen) er stengt f.o.m mai.

Grønlia er åpen 10-15 tirsdag, torsdag og fredag og 10-16 lørdag og søndag.

Lavollen har vært stengt etter påska ...

Lian-restauranten er åpen onsdager 12-16 og søndager 12-18 (middag fra kl 14).

Rønningen er åpen lørdag 11-15 og søndag 10-16. Sommerstengt 25. juni til 10. august.

Skistua er åpen mandag til fredag 11-15 og 11-17 lørdag og søndag.

Sponhuset (ved Ladestien) er åpen tirsdag til fredag 11-16 og 11-18 lørdag og søndag.

Sesongåpning til Rønningen

Jepp, i dag har det altså skjedd, årets første sykkeltur i marka, med flere enn én deltager, Helge M og Svein Erling, altså to deltagere (Svein Erling har syklet til Rønningen én gang før påske).

Helge M stilte på sommerdekk, og det gikk greit. Bortsett fra noen få meter med snøføre var veien bar helt fram, men dog litt våt og sølete noen få steder. Praten på Rønningen varte i over én time om ulike emner. Det var en trivelig tur og vi stiller gjerne til start neste søndag også og håper da å få med oss flere.