Klatretur til Estenstadhytta

Helge Ø og Svein Erling stilte til start. Det var strålende sol og ca tjue grader, men med en avkjølende vind fra nord. Langarmet overdel var derfor ikke så dumt.

Vi startet ned gjennom Sjetnemarka, over demningen ved Øvre Leirfoss og bortover veien til Bratsbergveien. Så bortover sletta forbi Bjørkmyr, opp gjennom Utleira og Steinan. Ved enden av Steintråveien klatret vi sørover opp bakken til marka og fortsatte sørøstover og østover i Tomsetmarka til vi møtte veien opp til Estenstadhytta ved Tømmerholt. Deretter fulgte vi veien til topps.

Dette er en stri bakkeklating uten særlige naturlige pauser i terrenget, så vi var ganske slappe da vi endelig kom opp. Etter en kort pause på et bord utenfor hytta fikk vi handlet oss hver vår kanelbolle og kaffe. Det smakte godt. Så satt vi der og beundret utsikten over byen og fjorden og snakket om løst og fast.

På nedturen valgte vi å starte østover ned bakenfor hytta og deretter stien som svinger seg nord og vestover mellom Estenstadhøyden og Stokkåsen. Tanken var å følge stien ned til parkeringen ved Bekkea, men vi bommet nok på et stivalg et eller annet sted slik at vi havnet inn på hovedveien et stykke nedenfor hytta. Så vi lot som ingenting og fortsatte. Ved Bekkea tok vi nordvestover over høyden til Kleivaveien og der tvert sørvestover snarveien over jordene tilbake til østenden av Steintråveien.

I stedet for å returnere ned gjennom Utleira til Bratsbergveien tok vi gangstien over den høye gangbrua til Tverreggen og videre vestover og sørover forbi Leira kapell, Leira gård og ned til Leirgjerdet gård. Der går det ned en flott opparbeidet sti ned til enden av demningen ved Øvre Leirfoss. Så klatret vi oppover gjennom Sjetnemarka til vi atter var hjemme på Tiller. Da var vi skikkelig godslitne og var enige om at det hadde vært en fin tur, til tross for den litt sure vinden.

Estenstadhytta

I dag dro vi nordøstover, til Estenstadhytta. Vi tok gjennom Sjetnemarka, over demningen ved Øvre Leirfoss, forbi Leira, opp Steinanvegen og opp de "uendelige" bakkene opp til toppen. Men etter at vi hadde fått i oss litt bolle og kaffe, så syntes jeg faktisk at årets bakkeklatrertur ikke var så ille som året før. Noe som antagelig muligens kan bety et eller annet.

På vegen ned tok vi en til dels bratt og sølete sidesti og så tok vi vegen ned til Dragvoll der vi ble enige om å teste litt ukjente stier. Via en krøttersti ned gjennom en skog kom vi ut ved blokkene på Bergshaven. Så tok vi tilbake via Steinanvegen før vi tok av over et par gangbruer mot Leira kapell. Der var et av jordene sør for kapellet nå blitt en gigantisk byggeplass for et eller annet. Dessverre kunne det se ut som et byggefelt for boliger, sikkert ei kjempetomt for de som får hus der, med superutsikt, men dessverre slutten på enda en landlig idyll nesten inne i byen. :(

(Etterord: Leira-utbyggingen var en ny og kjempeflott kirkegård.)