Dette ganske fine søndagen syklet Helge Ø, Helge M og Svein Erling til Grønlia, men motsatt vei av det vi pleier, derav Ailnørg (Grønlia baklengs). Været var pent ved turstart, med det skyet til litt etter hvert.
Vi startet opp gjennom Vådan gård. Nedenfor rideplassen la vi merke til at trehesten lå i grøfta, så vi sa fra til den første ryttersken vi så. Så trødde vi oss opp Skråstien og minst et par av oss kjente det på toppen. Den lange slake bakken oppover Lianveien gikk greit, og detsamme gjorden Grønliaveien ned forbi Lagmannsenga (ikke senga, men enga).
Det var ingen ledige bordender ute, så vi benket oss innendørs. Praten gikk bl.a om innspurten i fotballsesongen, om politikk og om hun som var så stolt av sin tre år gamle datter. Datra hadde nemlig lært seg å skrive navnet sitt baklengs. Imponerende, hva het hun? Anna ...
På tilbakeveien tok vi selvsagt skiløypestien østover. Der la vi merke til en flott stireparasjon, det begynnende sølehullet var forvunnet. Til de som har utført jobben: Bravo! :-)
Så bar det ned bakkene ned sørover til Storfurua og Vådanveien, videre østover denne og ned Almenningsbakken og til høyre ved Vådansaga og sørover travveien. Så en svingom oppom Frøset gård, der noen hadde laget store flotte bilder på grusveien av danderte blomsterdeler, og ned kneikene til Leirbrua.
Før vi tok hadet med Helge M ved benserten på Leirbrua, avtalte vi at hvis været ble brukbart neste søndag (25. september) så kunne vi tenkt oss dagstur til Sylane, uten sykkel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar