Rønningen har åpnet igjen

Det kjennes at det snart er slutt på sommeren, men på mirakuløst vis slapp vi mye regn. Vi var Helge Ø, Sten og Svein Erling fra Tiller og Helge M som ventet på oss ved Granåsen.

Helge Ø hadde sjekket på internett og fått bekreftelse på at Rønningen var åpnet etter kjøkken-ombyggingen. Så vi dro dit. Det er "kun" 150 høydemeter fra Bjørndalsbrua (turens laveste punkt) til toppen av Leiråsen der Rønningen ligger. Men bakkene oppover er seige, noe flere av oss merket ganske godt. Helge M sykler via Selsbakk og Sluppenbrua hver dag til og fra jobb, så han hadde grunntreninga for bakkeklatring i orden.

Det er tre triks for å komme seg opp en bakke i fin stil:
• Det første er å ha god fart før bakken og middels tungt gir slik at man kommer lengst mulig opp i bakken før man trenger å gire ned.
• Det andre trikset er å gire ned i tide til et svært lett gir som man siden kan holde hele bakken opp uten å gire ned ytterligere. En vesentlig del av dette trikset er å opprettholde pedaltakten over et visst minimum også selv om man egentlig begynner å bli ganske sliten. Hvis pedaltakten begynner å gå veldig tregt vil hvert tråkk bli et evig slit.
• Det tredje trikset er å stå av sykkelen og gå den siste biten av bakken hvis man ikke klarer å opprettholde pedaltakten.

I følge Helge Ø er trikset for å komme opp bakker i fin stil å starte knallhardt i bunnen av bakken, øke tempoet midtveis i bakken og sette inn en sluttspurt på toppen. Denslags blir det sykkelhelter av. :-D

Men opp kom vi og etter å handlet, benket vi oss utendørs. Det blåste litt men var eller greit. Men da vi vel hadde satt oss kom regnet, så vi trakk innendørs, opp i andre etasje fant vi oss et bord. Det regnet og det regnet, og vi pratet om både dette og hint. En av deltagerne, Svein Erling, inviterte turdeltagerne på bursdagskaffe senere på kvelden. Sånn er det å ha bursdag på "de to tårns dag" (ikke Tolkien-relatert, men New York-relatert).

Heldigvis ga regnet seg. På tilbakeveien fortsatte vi vestover over Leiråsen og tok veien ned til Lauglovannet på toppen av Ringvålveien. Helge M skilte lag med oss andre ved Smistadgrenda, rett er Hestsjøen. Vi var enige om at det hadde vært en fin tur.

Og på kvelden var det altså bursdagskaffe med bløtkake hos Svein Erling.