Strålende høstvær. Fire deltagere. Ingen sykler.
Rapport med bilder kommer ...
søndag 25. september 2011
søndag 18. september 2011
Ailnørg lit
Dette ganske fine søndagen syklet Helge Ø, Helge M og Svein Erling til Grønlia, men motsatt vei av det vi pleier, derav Ailnørg (Grønlia baklengs). Været var pent ved turstart, med det skyet til litt etter hvert.
Vi startet opp gjennom Vådan gård. Nedenfor rideplassen la vi merke til at trehesten lå i grøfta, så vi sa fra til den første ryttersken vi så. Så trødde vi oss opp Skråstien og minst et par av oss kjente det på toppen. Den lange slake bakken oppover Lianveien gikk greit, og detsamme gjorden Grønliaveien ned forbi Lagmannsenga (ikke senga, men enga).
Det var ingen ledige bordender ute, så vi benket oss innendørs. Praten gikk bl.a om innspurten i fotballsesongen, om politikk og om hun som var så stolt av sin tre år gamle datter. Datra hadde nemlig lært seg å skrive navnet sitt baklengs. Imponerende, hva het hun? Anna ...
På tilbakeveien tok vi selvsagt skiløypestien østover. Der la vi merke til en flott stireparasjon, det begynnende sølehullet var forvunnet. Til de som har utført jobben: Bravo! :-)
Så bar det ned bakkene ned sørover til Storfurua og Vådanveien, videre østover denne og ned Almenningsbakken og til høyre ved Vådansaga og sørover travveien. Så en svingom oppom Frøset gård, der noen hadde laget store flotte bilder på grusveien av danderte blomsterdeler, og ned kneikene til Leirbrua.
Før vi tok hadet med Helge M ved benserten på Leirbrua, avtalte vi at hvis været ble brukbart neste søndag (25. september) så kunne vi tenkt oss dagstur til Sylane, uten sykkel.
Vi startet opp gjennom Vådan gård. Nedenfor rideplassen la vi merke til at trehesten lå i grøfta, så vi sa fra til den første ryttersken vi så. Så trødde vi oss opp Skråstien og minst et par av oss kjente det på toppen. Den lange slake bakken oppover Lianveien gikk greit, og detsamme gjorden Grønliaveien ned forbi Lagmannsenga (ikke senga, men enga).
Det var ingen ledige bordender ute, så vi benket oss innendørs. Praten gikk bl.a om innspurten i fotballsesongen, om politikk og om hun som var så stolt av sin tre år gamle datter. Datra hadde nemlig lært seg å skrive navnet sitt baklengs. Imponerende, hva het hun? Anna ...
På tilbakeveien tok vi selvsagt skiløypestien østover. Der la vi merke til en flott stireparasjon, det begynnende sølehullet var forvunnet. Til de som har utført jobben: Bravo! :-)
Så bar det ned bakkene ned sørover til Storfurua og Vådanveien, videre østover denne og ned Almenningsbakken og til høyre ved Vådansaga og sørover travveien. Så en svingom oppom Frøset gård, der noen hadde laget store flotte bilder på grusveien av danderte blomsterdeler, og ned kneikene til Leirbrua.
Før vi tok hadet med Helge M ved benserten på Leirbrua, avtalte vi at hvis været ble brukbart neste søndag (25. september) så kunne vi tenkt oss dagstur til Sylane, uten sykkel.
søndag 11. september 2011
Rønningen har åpnet igjen
Det kjennes at det snart er slutt på sommeren, men på mirakuløst vis slapp vi mye regn. Vi var Helge Ø, Sten og Svein Erling fra Tiller og Helge M som ventet på oss ved Granåsen.
Helge Ø hadde sjekket på internett og fått bekreftelse på at Rønningen var åpnet etter kjøkken-ombyggingen. Så vi dro dit. Det er "kun" 150 høydemeter fra Bjørndalsbrua (turens laveste punkt) til toppen av Leiråsen der Rønningen ligger. Men bakkene oppover er seige, noe flere av oss merket ganske godt. Helge M sykler via Selsbakk og Sluppenbrua hver dag til og fra jobb, så han hadde grunntreninga for bakkeklatring i orden.
Det er tre triks for å komme seg opp en bakke i fin stil:
• Det første er å ha god fart før bakken og middels tungt gir slik at man kommer lengst mulig opp i bakken før man trenger å gire ned.
• Det andre trikset er å gire ned i tide til et svært lett gir som man siden kan holde hele bakken opp uten å gire ned ytterligere. En vesentlig del av dette trikset er å opprettholde pedaltakten over et visst minimum også selv om man egentlig begynner å bli ganske sliten. Hvis pedaltakten begynner å gå veldig tregt vil hvert tråkk bli et evig slit.
• Det tredje trikset er å stå av sykkelen og gå den siste biten av bakken hvis man ikke klarer å opprettholde pedaltakten.
I følge Helge Ø er trikset for å komme opp bakker i fin stil å starte knallhardt i bunnen av bakken, øke tempoet midtveis i bakken og sette inn en sluttspurt på toppen. Denslags blir det sykkelhelter av. :-D
Men opp kom vi og etter å handlet, benket vi oss utendørs. Det blåste litt men var eller greit. Men da vi vel hadde satt oss kom regnet, så vi trakk innendørs, opp i andre etasje fant vi oss et bord. Det regnet og det regnet, og vi pratet om både dette og hint. En av deltagerne, Svein Erling, inviterte turdeltagerne på bursdagskaffe senere på kvelden. Sånn er det å ha bursdag på "de to tårns dag" (ikke Tolkien-relatert, men New York-relatert).
Heldigvis ga regnet seg. På tilbakeveien fortsatte vi vestover over Leiråsen og tok veien ned til Lauglovannet på toppen av Ringvålveien. Helge M skilte lag med oss andre ved Smistadgrenda, rett er Hestsjøen. Vi var enige om at det hadde vært en fin tur.
Og på kvelden var det altså bursdagskaffe med bløtkake hos Svein Erling.
Helge Ø hadde sjekket på internett og fått bekreftelse på at Rønningen var åpnet etter kjøkken-ombyggingen. Så vi dro dit. Det er "kun" 150 høydemeter fra Bjørndalsbrua (turens laveste punkt) til toppen av Leiråsen der Rønningen ligger. Men bakkene oppover er seige, noe flere av oss merket ganske godt. Helge M sykler via Selsbakk og Sluppenbrua hver dag til og fra jobb, så han hadde grunntreninga for bakkeklatring i orden.
Det er tre triks for å komme seg opp en bakke i fin stil:
• Det første er å ha god fart før bakken og middels tungt gir slik at man kommer lengst mulig opp i bakken før man trenger å gire ned.
• Det andre trikset er å gire ned i tide til et svært lett gir som man siden kan holde hele bakken opp uten å gire ned ytterligere. En vesentlig del av dette trikset er å opprettholde pedaltakten over et visst minimum også selv om man egentlig begynner å bli ganske sliten. Hvis pedaltakten begynner å gå veldig tregt vil hvert tråkk bli et evig slit.
• Det tredje trikset er å stå av sykkelen og gå den siste biten av bakken hvis man ikke klarer å opprettholde pedaltakten.
I følge Helge Ø er trikset for å komme opp bakker i fin stil å starte knallhardt i bunnen av bakken, øke tempoet midtveis i bakken og sette inn en sluttspurt på toppen. Denslags blir det sykkelhelter av. :-D
Men opp kom vi og etter å handlet, benket vi oss utendørs. Det blåste litt men var eller greit. Men da vi vel hadde satt oss kom regnet, så vi trakk innendørs, opp i andre etasje fant vi oss et bord. Det regnet og det regnet, og vi pratet om både dette og hint. En av deltagerne, Svein Erling, inviterte turdeltagerne på bursdagskaffe senere på kvelden. Sånn er det å ha bursdag på "de to tårns dag" (ikke Tolkien-relatert, men New York-relatert).
Heldigvis ga regnet seg. På tilbakeveien fortsatte vi vestover over Leiråsen og tok veien ned til Lauglovannet på toppen av Ringvålveien. Helge M skilte lag med oss andre ved Smistadgrenda, rett er Hestsjøen. Vi var enige om at det hadde vært en fin tur.
Og på kvelden var det altså bursdagskaffe med bløtkake hos Svein Erling.
søndag 4. september 2011
Grønlia igjen
Et jevn skydekke og en og annen regndråpe la ingen demper på turen. Temperaturen var rett under tjue grader og det var lite vind. Helge Ø og Svein Erling startet fra Tiller, Svein Erling på reservesykkelen.
Ved Granåsen stod Helge M klar for tur. Helge Ø insisterte på Grønlia som mål for turen, fordi han hadde klatret opp og ned og opp og ned stigen på borettslagets dugnad dagen før. Så vi la ivei opp bakkene mot Frøset og ned til travveien. På nordenden av travveien stoppet plutselig sykkelen til Svein Erling. Bakhjulet stod fastlåst. Etter litt fundering på problemet ble det konstatert at hjulet ikke var skrudd hardt nok til i forbindelse med hjulskifte et par dager tidligere. Så på en-to-tre var sykkelen i orden igjen. Resten av turen fram til Grønlia via krysset ved Storfurua og rundt Skjellbreia på østsida gikk udramatisk.
Vi satte oss innendørs, for ute var alle bordene opptatt. Praten handlet om kommunepolitikk, om terrorpolitikk, om biler med luftkjølte hekkmotorer, om ryggekamera og ryggevarslere, om rensking av takrenner, om været, om tidlig snø og sikkert noe som jeg har glemt.
Hjemturen var også udramatisk, vi syklet opp til Lianveien, ned Skråstien og ned gjennom Vådan gård til benserten ved Leirbrua. Der delte vi oss, Helge Ø og Svein Erling fortsatte til Tiller. Det hadde vært en framifrå tur, med snittfart litt over 16 km/t.
Ved Granåsen stod Helge M klar for tur. Helge Ø insisterte på Grønlia som mål for turen, fordi han hadde klatret opp og ned og opp og ned stigen på borettslagets dugnad dagen før. Så vi la ivei opp bakkene mot Frøset og ned til travveien. På nordenden av travveien stoppet plutselig sykkelen til Svein Erling. Bakhjulet stod fastlåst. Etter litt fundering på problemet ble det konstatert at hjulet ikke var skrudd hardt nok til i forbindelse med hjulskifte et par dager tidligere. Så på en-to-tre var sykkelen i orden igjen. Resten av turen fram til Grønlia via krysset ved Storfurua og rundt Skjellbreia på østsida gikk udramatisk.
Vi satte oss innendørs, for ute var alle bordene opptatt. Praten handlet om kommunepolitikk, om terrorpolitikk, om biler med luftkjølte hekkmotorer, om ryggekamera og ryggevarslere, om rensking av takrenner, om været, om tidlig snø og sikkert noe som jeg har glemt.
Hjemturen var også udramatisk, vi syklet opp til Lianveien, ned Skråstien og ned gjennom Vådan gård til benserten ved Leirbrua. Der delte vi oss, Helge Ø og Svein Erling fortsatte til Tiller. Det hadde vært en framifrå tur, med snittfart litt over 16 km/t.
Abonner på:
Innlegg (Atom)