Et helt greit sykkelvær med temperatur rett under tjue og litt sol passet de oppmøtte perfekt, og de oppmøtte var Svein Erling (startet fra Tiller) og Helge M (sto klar ved Granåsen).
Vi bestemte oss for å prøve Rønningen, som i følge en nettside en av oss hadde sjekket tidligere skulle åpne 19. august. Så vi klatret opp til Smistad gård, tok snarveien gjennom gården og skogstien som munnet ut på sletta ved Kåttåtjønnmyra. Deretter klatret vi opp til Rognåsen og deretter siste kneika opp til Rønningen, men vel oppe ved gården så den stengt ut. Det var den. Et skilt utenfor fortalte at ny åpningsdato var 26. august.
Så vi tok heller sikte på Grønlia via stien på vestsiden av Leiråsen ned mot Marka. Første del av stien ned til og med myrflata (hva kalles den?) før siste bakken ned til Markabekken er slitt, men greit farbar. Men fra der den siste bakken svinger nord og ned (faktisk), så er er stien et digert sølehelvete, og sånn har det vært nå i flere år. Nå må snart noe gjøres med denne markastien og spesielt denne bakken. Da vi kom til "sølebakken" måtte vi leie syklene gjennom det verste, og Helge M ble våt på beina da han plumpet i et av myrhullene i bunnen av bakken.
Stien over Markabekken og opp til Marka er grei. Så syklet vi østover forbi sørenden av Skjellbreia og til krysset ved Storfurua, deretter nordover på Stykkeveien og stien langs skiløypa inn til Grønlia. Der fant vi oss et ledig hjørne på et bord i solveggen og benket oss med tyggemat og kaffe. Ah, for en herlig dag, sola skinte på svette syklister.
Vi ble sittende både lenge og vel før vi la ut på hjemveien. Som sedvanlig valgte vi kneikene oppover forbi tidligere Lagmannssetra opp til Lianveien, ned Skråstien og ned gjennom Vådan gård til benserten ved Leirbrua, der våre veier skiltes. Det hadde vært en flott tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar