Tore hadde klikkpedaler, og var nok i best form av deltagerne, så Svein Erling hadde sitt svare strev med å holde følge oppover bakkene. Dette var ikke noe 'kjære mor', men trivelig var det læll. Vi tok av fra Kongsveien ved Granåsenparkeringen og 'spurtet' opp kneikene til Frøset. Der rundet vi låvebrua (der var det målområde for noe orienteringsgreier) og fortsatte over jordet og opp gjennom skogstien, som var stort sett tørr nå bortsett fra et par gjørmete hull. Dermed kom vi ut på allfarvei igjen omtrent på toppen av Almenningsbakken. Deretter var det strake veien til Storfurua ved Skjellbreia og videre på østveien opp til stien inn til Grønlia.
Vi var gode og varme da vi entret stedet og fant oss en bordende ute i solveggen med hver vår kaffe og noe tyggbart. Praten handlet mest om trening, pulsklokker, sykler og lignende sporty emner, men også noe om hurtiginnkjøp av listverk og om laidback livsholdning.
På hjemveien tok vi øverveien forbi forhenværende Lagmannssetra og opp til Lianveien, ned denne, Skråstien og ned gjennom Vådan gård, der vi måtte vike for opptil flere hester og folk (det var tydeligvis et slags hestestevne der i dag).
Totalt litt over 2,5 mil og en snitthastighet på over 17 km/t (i følge Tores sykkelkompjuter) er godtagbart, og begge var enige om at det hadde vært en bra tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar