Vi ble tre som var klar for tur denne grå søndagen. Det var overskyet oppholdsvær og ca 10 grader, og deltagerne var Sten, Helge M og Svein Erling. Skiklubbens dagens tur skulle gå til Grønlia denne helga og vi ble enige om at Lavollen var for langt, så eneste gjenværende alternativ ble Rønningen, det var kortest tur. Og brattest. Ikke akkurat det beste valget skulle det vise seg.
Vi startet opp via Kolstad/Huseby og Kongsveien, og svingte sørover Smistadgrenda. På toppen svingte vi av vestover gjennom tunet på Smistad gård og videre snarveien gjennom skogen. Deretter Smistadveien opp til Rønningen. Der var det ganske mye turgåere og en lang, langsom matkø. Hvorfor? Fordi vertskapet var kommet på etterskudd med stekingen av de kjempepopulære kanelbollene. Folk stod rett og slett ved kassen og ventet på neste brett, som ble tomt etter få sekunder.
Sten hadde ventet tålmodig utenfor og holdt av et bord, så vi kjøpte med en kaffe og kanelbolle til ham. Praten gikk om bl.a politikk (dagen før valgdagen), om borettslaget vårt, om innvandrere, om været og lignende temaer. På slutten av pausen trakk vi inn, for det begynte å yre. Og inne i varmen fortsatte praten ei god stund til.
Men til slutt satte vi utfor bakkene, og det var da Sten oppdaget at bremsene hans var elendige. Ikke var det mer å justere på heller, bremseklossene var rett og slett utslitte. Det var fortsatt mange turgåere hvorav mange barn. Og barn er jo uberegnelige, så Sten holdt klokelig lav fart nedover bakkene.
Yret ga seg da vi kom oss ned på Kongsveien igjen, og vel tilbake til Tiller var vi enige om at det hadde vært en vellykket pedalisttur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar