Vi startet som sedvanlig over Bjørndalsbrua og opp gjennom Kolstad og opp til Granåsen-området, dette er raskeste og greieste vei til marka fra Tiller. Vi svingte av ved parkeringsplassen ved Granåsen (der det fortsatt lå et par hauger med snø) og fortsatte bakkene opp til Frøset. Deretter tok vi skogstien, som hadde tørket opp betraktelig siden sist ondag. Kun ett sted var det et skikkelig sølehull, og selvsagt måtte vi passere en annen syklist akkurat der. Jeg klarte med nød og neppe å unngå å stoppe i det verste hullet, et ekstra tråkk så søla skvatt og jeg var gjennom.
Vi fortsatte Våddanveien oppover, og svingte av nordover ved Storfurua, i retning mot Stykket, men en kilometer før stykket tok vi av stien mot Grønlia, der var vi noen minutter før kl. 13, mindre enn 1 time til Grønlia regner vi som et effektivt tempo.
Vi fant oss en plass i solveggen, men praten ble litt ujevn for vi delte bord med en høylydt gjeng pensjonister. Inne i mellom blandet vi oss inn i deres samtale, noe som ble vel mottatt. Folk i marka er ofte triveligere og mer kontaktskapende enn folk i byen, selv om folkene i marka også bor i byen.
Tilbake tok vi øverveien forbi Lagmannsetra og opp til Lianveien, ned denne til Skråstien, videre ned til Våddan, ned gjennom Vådan gård og ned til Granåsenområdet. Videre ned til Kolstad, over Bjørndalsbrua og hjem, der vi stod av syklene ca kl 14:30. Da hadde det skyet over og det var merkbart kjøligere, selv om lufttemperaturen i skyggen nok ikke hadde sunket. Så vi fikk nok benyttet den beste tiden av dagen. Det var en trivelig og vellykket tur, men det hadde nok vært enda litt triveligere med flere deltagere (hint hint).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar