Tidlig sesongåpning til Skistua

Dette var en flott vårdag, med sol fra skyfri himmel, lite vind og temperatur på rundt ti plussgrader i skyggen. Ikke verst for 3. april!

Allerede kvart over elleve startet Helge Ø og Svein Erling fra Tiller og et kvartér senere møtte vi Helge M ved Granåsen. Vi syklet opp gjennom Våddan, opp Skråstien (som var nesten snøfri) og videre oppover Lianveien (som var nesten like snøfri). Til slutt klatret vi opp øverste del av Fjellseterveien til Skistua. For én av deltagerne var dette sesongens aller første sykkeltur, og med skiturer fra begge foregående dager kjentes det tungt oppover de bratteste bakkene.

På Skistua hadde vi en laaaaaang jabbepause med kaffe og bakverk. Praten gikk om både årets aprilspøker, om ski og fotball på TV, om påskeferiens opplevelser og om dab-radioer i bil.

Vi returnerte samme vei som vi kom (motsatt vei), bortsettt fra at vi tok Våddanveien ned til Ugla fordi Helge M måtte innom Bunna og handle noe. Derfra syklet Helge Ø og Svein Erling tilbake til Tiller.

Føret var sølete og vått, det er fortsatt mye snø og mange skiløpere i marka.

Evige pedaloptimister til Rønningen

Da Anita, Helge Ø, og Svein Erling startet fra Tiller litt over tolv var bakken dekket av et par cm snø, som kom natt til lørdag. Men etter et par hundre meter, før vi kom til Bjørndalsbrua, begynte snøfillene å dale. Først lett og så tettere og tettere. Samtidig blåste det frisk bris midt i mot, så selv om det var bare et par minusgrader kjente vi det i kinnene.

Gutta boys på vei vestover Store Leirsjøen

Ved Leirbrua møtte vi Helge M og ble enige om å sykle over Leirsjøene og opp veien fra brua nedenfor Marken og opp til Rønningen "bakveien". Vi syklet opp til Leirsjø-demningen og måtte bære syklene opp trappa og ned en glatt liten bakke for å komme ned på isen på den andre siden. Deretter syklet vi ut i snøværet, som nå var blitt så tett at vi knapt så breddene når vi var midt utpå Store Leirsjøen. Men vi syklet modig fremover til vi igjen så land og manøvrerte oss deretter langs land til vi kom til Leirelva. Utløpet ved Lille Leirsjøen er åpent, men der går det en relativt slett sti på nordsiden og snart var vi utpå neste islagte vann. Her skimtet vi land på den andre siden og valgte den tilfrossede og småsvingete bekken oppover til Marken-brua. Der var det bare å trø opp en liten metersbakke så var vi på stien oppover mot Rønningen. Men vi fant fort ut at denne stien var glatt og ujevn under snøen, og det ble stadig tykkere snølag, så det ble vanskelig å se hvor det var jevnt eller ujevnt under snøen. Så vi måtte leie syklene oppover mesteparten av bakkene, det vil si mesteparten av strekningen opp til Rønningen.

På Rønningen fant vi oss et ledig bord aller innerst i andre etasje. Der gikk praten både om vinteraktiviteter, om Sjetnekorets kommende kabaret og om livet generelt. Så koste vi oss med kaffe og kaffemat til det begynte å bli skumring utenfor.

På returen valgte vi veien til Smistad. Snølaget var nå så tykt at det kun var i de bratteste kneikene det var noe poeng å bremse. Men snøen var heldigvis ikke kram, så det gikk forholdsvis greit å komme seg velberget ned. På bilveien til Granåsen var det heldigvis brøytet. Ved Granåsenkrysset sa vi ha-det til Helge M og nevnte samtidig at det neppe blir RSP-tur neste søndag med dette været. Så syklet vi andre gjennom det nå ganske tykke snølaget på gang- og sykkelveien tilbake til Tiller. Kun fra og med Bjørndalsbrua var det brøytet.

Når dette skrives sitter vi innendørs foran vedovnen og kommer oss i varmen igjen. Men vi må ut senere i kveld og måke snø. Akkurat nå hører vi naboens snøfres dure utenfor i snøværet.

Sesongåpning på is og snø til Grønlia

På årets første RSP-tur var det ca 5 minusgrader og klarvær da Anita og Svein Erling startet fra Tiller. Bakkene oppover fra Bjørndalsbrua gikk overraskende lett, til tross for liten fysisk aktivitet i jula og romjula. Ved Leirbrua-benserten møtte vi Helge M. Etter å ha ønsket hverandre godt nytt år bestemte vi oss for å starte årets sesong på Grønlia.

Vi startet med de isete, men strødde bakkene opp til Vådan, valgte baksidestien øst for gården (som ikke var strødd) og fortsatte opp Skråstien (der det kun var sporadisk strøing). Av og til krafset det barskt når dekkpiggene søkte etter feste i den knallharde isen. Men opp kom vi alle tre. Også oppover Lianveien var det strødd litt. Så svingte vi av på Grønliaveien. Der var det ikke antydning til strødd, men der var underlaget hardkjørt snø, med et betydelig bedre feste, så ferden innover og nedover til Grønlia ble en skikkelig kosetur for vinterdekksyklister.

Svein Erling og Helge M nyter kaffe og kanelbolle på Grønlia

På Grønlia fant vi oss en bordende der vi benket oss med kaffe og kanelboller. Praten gikk uanstrengt om bl.a opplevelser i juleferien, inkludert sporadiske sykkelturer, familiære opplevelser, snø her og der, nyttårsaften, 16 plussgrader på Møre og jobbaktiviteter inkludert tilbakelagte og planlagte utenlandsturer.

Etter pausen tok vi skiløypestien østover (snøføre) og deretter Stykketveien sørover mot storfurua (strødd is, med enkelte barflekker). Så bar det oppover og forbi Halsetaunet og videre til toppen av Almenningsbakken. Der tok vi av stien sørøstover gjennom skogen til Frøset (hardpakket snø) og fortsatte ned bakkene fra Frøset til Leirbrua-benserten (strødd is). Der avtalte vi mulighetene for neste fellestur med Helge M, og Anita og Svein Erling fortsatte tilbake til Tiller.

Friskt var det, skikkelig friskt, men det finnes gode klær, og så kjennes det fantastisk å ta en varm dusj og få på seg tørre klær etter en slik gnistrende flott tur i den vakre Bymarka vår, som på dette føret egner seg best på brodder, piggsko eller en vinterpigget sykkel. 

Turlengde 25 km

Til Lavollen i deilig sommervarme

I dag var den harde kjerne på plass i RSP-gruppa. Det vil si Helge Ø, Helge M, Svein Erling og Anita. På Granåsen hadde vi som vanlig et RSP-råd hvor det alltid er 2 saker på saklista: 1. Hvor går dagens tur? 2. Hvilken løype velger vi for å komme dit? Lavollen ble foreslått og enstemmig vedtatt. Løypa ble bestemt: Vådan, Skråstien, Lianvegen, Fjellsæterveien, Kobberdammen, Lavollen.

Vi var ikke klar over at det ble arrangert NM i hest og vogn på travbanen nedenfor Vådan gård, og som vi må passere, før vi hadde startet bakkene opp mot Vådan. Der sto det en plakat i starten på bakken at vegen var stengt. Vi spurte noen som kom vegen ned fra Vådan, og de sa at det gikk fint å ferdes på vegen, så vi tok sjansen og klatret bakkene oppover. Da vi kom til travbanen så vi det var litt mer folk enn vanlig, men skjønte også at dette var en sport for spesielt interesserte. Det var ikke noe problem å passere området, for å si det sånn. Men fint kledd var både, rytter, hest og vogn - det ska' dem ha :)

Under veis fikk vi jabbe-syklet litt. Det var lenge siden den harde kjerne hadde vært samlet så det var jo litt å snakke om. Blant annet hadde Helge Ø vært på en fjelltur i Innerdalen og klatret opp på Innerdalstårnet sist fredag. Det hadde vært en fantastisk tur i flott vær med gode opplevelser.

Noen vil kanskje tro at å sykle når gradestokken viser noen og tjue grader er alt for varmt. Men faktisk er det litt avkjølende å få en bris i fleisen og kroppen. Ok, det er en litt annen følelse i oppoverbakkene, men de er sjelden alt for lange i Bymarka. Dessuten er det mange ferskvann, tjern og kulper man kan avkjøle seg i hvis man vil. RSP-gruppa stoppet ved Kobberdammen. Mange badet, men ingen i vårt følge :)

Vel fremme på Lavollen kikket vi etter et bord i skyggen, men alt var opptatt der. Så vi satte oss like godt i "bakerovnen" (hjørneveggen, godt i ly for vinden). Noen helte i seg litt varm kaffe i tillegg. Varmt ute + varmt inne = svært varmt :) Klage, nei det gjorde vi ikke. Nå har vi venta på denne sommertemperaturen i hele sommer så den skal nytes! Etter ei god stund med jabbing om blant annet fjellturer, sykkelturer, kanoturer og USA-tur syklet vi hjemover. Det vil si, først et nytt RSP-råd med en sak på lista: Hvilken løype velger vi hjemover? Ingen heftige diskusjoner da følgende ble foreslått: Baklidammen, over fem-sti-krysset, Kyvannet, stien opp til Lianvatnet, stien ned til Odd Husebys veg, Granåsen og hjem.

Det var et yrende badeliv i Bymarka denne varme sensommersøndagen. Sletta ved Lianvatnet var fullt av badegjester og nesten like mange i vannet.

På Stavset takket vi for turen til Helge M, og vi andre syklet hjem til Tiller med enighet om at det er gode muligheter for at den harde kjerne treffes på ny RSP-tur neste søndag.

Litt kaotisk start til Elgsethytta

Trønderne våknet til en nydelig julisøndag med sol og gode varme grader. Og vi vet å nyte godværet når det endelig kommer. Har ikke hatt for mange slike dager i sommer! Som seg hør og bør på en søndag så må det en RSP-tur til. Helge M hadde meldt forfall så vi ble i alle fall tre i gruppa.

Så skjedde noe ekstraordinært som gjorde at Anita fikk en flying start på dagen. Hennes sønn, Simon, hadde kjørt sundt MC'en sin på Frøya og ekstra deler var på Tiller. Etter litt tenking fram og tilbake ble løsningen å sende delene med hurtigbåten til Hitra. Da var det bare for Anita og finne MC-delene, pakke de inn og hive seg på sykkelen til Brattøra, til hurtigbåten som skulle gå kl 12.10. Så skulle Anita sykle inn i marka og møte RSP-gruppa etterpå. RSP-starten ble en halvtime forsinket fra Tiller siden Svein Erling også ble heftet med MC-deler-finne-og-pakke-styret.

Det var som sagt en varm dag - å klatre oppover til toppen av Bymarka fra byen kunne bli hett, så Anita bestemte seg for å ta med sykkelen på trikken til Lian og sykle derfra. Trikken kom, og trikken dro uten Anita. Den kjørte bare rett forbi holdeplassen i Ila! Ok, da var det bare å sette seg på sykkelen og klatre oppover - orket ikke vente en halvtime på neste trikk. Det ble varmt ja, og svetten kom ja, og det gjorde også fluene på turen opp Fjellsæterveien. Alle som var ute i marka i dag merket nok fluene. Mange hadde brutt av greiner som de brukte for å vifte fluene unna.

Vel oppe på toppen av Lianveien/Fjellsæterveien sendte Anita en sms for å høre hvor RSP-gruppa var og hvor de hadde bestemt dagens mål. Fikk da høre at Svein Erling og Helge Ø fortsatt befant seg på Tiller, og klokka var nå 13.15! De hadde kommet til Leirbrua før de oppdaget at Svein Erling hadde glemt telefonen. Helge Ø hadde heller ikke telefon med seg. De måtte jo ha kontakt med Anita, så da var det for de to å snu og sykle tilbake til Tiller. Vi ble enige om å treffes på Elgsethytta.

Anita ankom i god tid før de andre og fikk en god strekk i sola før gutta ankom sammen flere fluer :) Etter en liten time var dagens RSP-gruppe endelig samlet og vi fikk en trivelig stund i solen før vi syklet strake vegen hjemover.