Avslappet tur til Grønlia

Til denne turen i grei sommertemperatur (ca 24,2°C) møtte Anita, Svein Erling og Per, sistnevnte møtte opp ved Leirbrua-benserten. De to første hadde deltatt i terrengsykkelløp dagen før, og sistnevnte kom rett fra ei ukes bridge-turnering. Så vi ble enige om at en rolig tur til Grønlia måtte være et ideelt turmål.

Etter å ha syklet opp den første kneika mot Frøset kommenterte Svein Erling at Pers bakhjul hadde svært lavt dekktrykk. Heldigvis hadde Svein Erling med pumpe, så dette ble fikset. Deretter fortsatte vi opp til Frøset, rundt låvebrua og opp gjennom skogstien til Vådanveien, videre til Storfurua, nordover mot Stykket og innover skiløypestien til hytta.

Vi fant oss et bord utendørs der vi benket oss med snurreboller og kaffe. Praten gikk om sykler, sykkelløp, bridge, sjakk, kor, nettsider og om sommerens ferieminner.

Vi returnerte forbi Stykket, ned Vådanstien, østover Vådanveien og skiltes før Anita og Svein Erling tok av gjennom Vådan mot Leirbrua. Det hadde vært en framifrå jabbetur.

To til Elgsethytta

Denne flotte og solrike søndagen var det bare Anita og Svein Erling som jabbesyklet opp gjennom marka. Vi syklet opp gjennom Frøset og Vådan mot Lian, der klatret opp stien over jordene (vi syklet hele veien) til utsiktspunktet ved Lian, deretter opp Lianveien til nystien sør for Fjellseterveien og innover turveien til Elgsethytta.

Der nøt vi kaffe og kaffemat, så på "utsikten" fra stedets utsiktpunkt (som nå er stort sett gjengrodd og derfor mer et "innsiktspunkt") før vi returnerte nedover igjen. Denne gangen syklet vi forbi Lian og rundt Lianvannet, og videre ned til og rundt Haukvannet til skiskytterstadion og Nilsbyen.

Det var en flott og litt slitsom tur, men full av gode opplevelser.

To fettere til Grønlia

Svein Erling hadde besøk av sin fetter Steinar (bosatt på østlandet) denne fine søndagen, og de benyttet anledningen til en flott sykkeltur til Grønlia. Steinar hadde lest opptil flere RSP-rapporter, og som mangeårig terrengsyklist var han spent på hva dette egentlig gikk ut på.

Turen begynte oppover kneikene til Frøset, fortsatte på travveien til Vådanveien, vestover til Storfurua, nordover mot Stykket og vestover skiløypestien forbi Bymarkas prinsesse (en stubbe med ansikt) og til hytta i skogen (som nå ligger åpent og fritt etter skogshogst sist vinter).

Pausen på Grønlia ble nydt på benken ved minnesteinen. Praten gikk om både sykkel og sykkelpolitikk, pluss noen andre tema.

Returen ble opp til overveien, forbi plassen der Lagmannssætra tidligere lå, opp til Lianveien, ned Skråstien og ned gjennom Vådan, og tilbake til Sjetnemarka/Tiller.

Guttetur til Lavollen

Ved turstart var det 13°C overskyet opphaaaldsvær, perfekt for markasykling. Fra Tiller deltok Sten, Helge Ø og Svein Erling, og ved Granåsen møtte vi Helge M. Bl.a fordi dette var dagen for Topp 7 (arrangert fottur over sju av markas høyeste punkt), valgte vi å satse på Lavollen.

Vi fortsatte derfor langs Odd Husebys vei nordover til Kyvannet. Der svingte vi av inn i marka over femstikrysset og ned til Baklidammen. Der valgte vi stien langs sørsiden av vannet, rundet Tunga gård ved vestenden av vannet og klatret oss opp bakkene til Lavollen.

Der valgte vi å benke oss innendørs på loftet med kaffemat og kaffe. Samtalen handlet bl.a om severdigheter i Riga, der Helge Ø nettopp hadde vært på firmatur. Det hørtes ut som en fin by. Eller handlet praten om inn- og utvandring, kriminalitet før og nå, om fjellturer bl.a i Rondane og Tafjordfjellene, om nødvendigheten av å få bygd ny Sluppenbru, om mulig trafikkork på Brattøra som følge av åpningen av Strindheimtunellen og om snusforbudet på Island. Altså om litt av hvert.

Etter en god og lang pause fant vi ut at det var på tide å returnere nesten samme veien som vi kom bortsett fra en variasjon for variasjonens skyld. Da vi kom til Kyvannet svingte vi av sørvestover mot Lian, på en flott sti som nesten følger trikketraséen oppover. Så krysset vi trikkeskinnene og valgte en skogsti langs nordsiden og østsiden av Lianvannet. Deretter ned en dal tilbake til Odd Husebys vei, og derfra langs Kongsveien og tilbake til Tiller. Det var enighet om at dette hadde vært en framifrå tur.

Letetur til Grønlia

Denne fantastisk perfekte sommerdagen (ikke alt for varm og med et lett sommerdrag av luftforflytting) var det kun Anita og Svein Erling som la ut på tur. Turen hadde to delmål, både å se etter passende steder i marka å overnatte i telt, og for å ta en kaffepause på Grønlia.

Anita hadde en relativt fersk ankelskade å ta hensyn til, men tempoet oppover bakkene var likevel upåklagelig. Svein Erling nevnte minst én gang uderveis at dette ikke var noen kjære-mor-tur, selv om det ikke var fullt sykkelrittempo. Dessuten tok vi stadig hensyn til markas fotgjengere både ved bjellevarslig og redusert fart ved passering, slik vi pleier på RSP-turene.

Vi startet opp kneikene mot Frøset, travveien til Vådansaga, opp Almenningsbakken, forbi Hallsetaune til Skjellbreia. Der fortsatte vi vestover til Marka-krysset mens vi så etter mulige teltplasser for ei enkelt natt. Så returnerte vi til Storfurua der vi svingte av nordover mot Stykket. Vi fortsatte vestover skiløypestien til Grønlia. Der fortsatte vi ned bakken til Skjellbreia for igjen å se etter mulige enkeltnattsteltplasser. Etter litt rekognosering returnerte vi opp til Grønlia og kjøpte kaffe og snurreboller med melis. Vi benket oss i solveggen.

Det var mangt å se på, koselige hunder og morsomme småbarn. Vi gledet oss til Anita en dag får barnebarn som vi kan ta med på turer i marka, f.eks i sykkeltilhenger. Vi fantaserte om at det første ordet ungen(e) sa var "sykkel". Å fantasere om å bli besteforeldre er en trivelig type kognitiv øvelse. :-)

På hjemveien valgte vi, som så ofte tidligere, overveien forbi Lagmanssætervollen (overveien er i ferd med bli oppgradert/vedlikeholdt), ned Lianveien og Skråstien og baksidestien forbi Vådan gård til Leirbrua/Granåsen. Deretter transportetappen tilbake til Tiller. For en framfrå tur og en flott sommerdag! Livet er herlig dere! :-)