Den gyldne pedal, en vandrepedal

I forbindelse med at vi har funnet ut at RSP fyller minst ti år i år, og at vi derfor har et slags jubileum, så har vi lansert Den gyldne pedal, en vandrepedal. Kriteriene for utdeling av denne vandrepedalen finnes foreløpig ikke, men det kan jo være et av jabbetemaene utover sommeren. Vi tar det som det kommer, slik vi har for vane i RSP. Det er jo sånn vi liker å ha det i denne jabbesykkelgruppa, uhøytidelig og i passe doser.

Vi har ofte store planer om DEN turen, f.eks å laste opp syklene på en tilhenger, kjøre til Hjerkinn og sykle til Snøheim. Men da må vi planlegge litt og starte før 12. De fleste søndagsturene blir til mens vi sykler. Det normale spørsmålet når vi møtes er "hvor vil vi dra i dag?" Og så jabbesykler vi dit, tar en kaffe og gjerne en til, jabber om løst og fast, bl.a om turer vi har vært på, turer vi kan tenke oss å dra på, om livets mange overraskelser, om politikk, om noe vi har lest, hørt eller sett, om sykkelproblemer, kort sagt det som faller seg inn.

Vil du være med i RSP? Så heng på, send en SMS til Svein Erling på 402 87 189, så ser vi etter deg der du vil henge deg på. Velkommen!

Pinsetur til Grønlia

De fleste av de relativt faste RSP-deltagerne meldte avbud i dagene før denne søndagen midt i mai, men en halvtime før turstart ringte Per til Svein Erling og sa at han ville være med på en tur. Så ca kl 12.22 møttes vi ved Leirbrua-benserten (bensert = trøndersk for bensinstasjon).

Vi satset på Grønlia og syklet opp bakkene til Frøset, ned til travveien, rundet Våddansaga, klatret opp Almenningsbakken, passerte gården Hallsetaune og svingte av nordover ved Storfurua. Videre oppover bakkene øst for Skjellbreia før vi svingte av skiløypestien innover mot Grønlia. Der var det fortsatt noen få snøflekker, og det var litt vått noen steder, men i forhold til all snøkjøringen forrige søndag var det rene sommerføret nå.

På Grønlia fant vi oss et bord inne, det var ganske surt ute, bare 8-9 grader, selv om sola tittet fram av og til. Praten gikk mest om vår felles interesse Byneset songlag, men også andre temaer som fjesboka, G+ og LinkedIn, mobiltelefontrøbbel og noe annet. Vi satt nok over en time, så det ble god tid til påfyll av kaffen.

På hjemveien syklet vi opp til Lianveien som vi fulgte nedover og forbi Lian restaurant, videre nordover til skillepunktet vårt nord for Lianvannet. Der syklet Per videre nedover mot Kyvannet og Svein Erling rundet nordsiden av Lianvannet, fortsatte stien ned til Odd Husebys vei og returnerte til Tiller.

Dette var en god jabbesykkeltur i ei bymark som begynner å våkne av vår.

Tidlig sesongåpning til Skistua

Dette var en flott vårdag, med sol fra skyfri himmel, lite vind og temperatur på rundt ti plussgrader i skyggen. Ikke verst for 3. april!

Allerede kvart over elleve startet Helge Ø og Svein Erling fra Tiller og et kvartér senere møtte vi Helge M ved Granåsen. Vi syklet opp gjennom Våddan, opp Skråstien (som var nesten snøfri) og videre oppover Lianveien (som var nesten like snøfri). Til slutt klatret vi opp øverste del av Fjellseterveien til Skistua. For én av deltagerne var dette sesongens aller første sykkeltur, og med skiturer fra begge foregående dager kjentes det tungt oppover de bratteste bakkene.

På Skistua hadde vi en laaaaaang jabbepause med kaffe og bakverk. Praten gikk om både årets aprilspøker, om ski og fotball på TV, om påskeferiens opplevelser og om dab-radioer i bil.

Vi returnerte samme vei som vi kom (motsatt vei), bortsettt fra at vi tok Våddanveien ned til Ugla fordi Helge M måtte innom Bunna og handle noe. Derfra syklet Helge Ø og Svein Erling tilbake til Tiller.

Føret var sølete og vått, det er fortsatt mye snø og mange skiløpere i marka.

Evige pedaloptimister til Rønningen

Da Anita, Helge Ø, og Svein Erling startet fra Tiller litt over tolv var bakken dekket av et par cm snø, som kom natt til lørdag. Men etter et par hundre meter, før vi kom til Bjørndalsbrua, begynte snøfillene å dale. Først lett og så tettere og tettere. Samtidig blåste det frisk bris midt i mot, så selv om det var bare et par minusgrader kjente vi det i kinnene.

Gutta boys på vei vestover Store Leirsjøen

Ved Leirbrua møtte vi Helge M og ble enige om å sykle over Leirsjøene og opp veien fra brua nedenfor Marken og opp til Rønningen "bakveien". Vi syklet opp til Leirsjø-demningen og måtte bære syklene opp trappa og ned en glatt liten bakke for å komme ned på isen på den andre siden. Deretter syklet vi ut i snøværet, som nå var blitt så tett at vi knapt så breddene når vi var midt utpå Store Leirsjøen. Men vi syklet modig fremover til vi igjen så land og manøvrerte oss deretter langs land til vi kom til Leirelva. Utløpet ved Lille Leirsjøen er åpent, men der går det en relativt slett sti på nordsiden og snart var vi utpå neste islagte vann. Her skimtet vi land på den andre siden og valgte den tilfrossede og småsvingete bekken oppover til Marken-brua. Der var det bare å trø opp en liten metersbakke så var vi på stien oppover mot Rønningen. Men vi fant fort ut at denne stien var glatt og ujevn under snøen, og det ble stadig tykkere snølag, så det ble vanskelig å se hvor det var jevnt eller ujevnt under snøen. Så vi måtte leie syklene oppover mesteparten av bakkene, det vil si mesteparten av strekningen opp til Rønningen.

På Rønningen fant vi oss et ledig bord aller innerst i andre etasje. Der gikk praten både om vinteraktiviteter, om Sjetnekorets kommende kabaret og om livet generelt. Så koste vi oss med kaffe og kaffemat til det begynte å bli skumring utenfor.

På returen valgte vi veien til Smistad. Snølaget var nå så tykt at det kun var i de bratteste kneikene det var noe poeng å bremse. Men snøen var heldigvis ikke kram, så det gikk forholdsvis greit å komme seg velberget ned. På bilveien til Granåsen var det heldigvis brøytet. Ved Granåsenkrysset sa vi ha-det til Helge M og nevnte samtidig at det neppe blir RSP-tur neste søndag med dette været. Så syklet vi andre gjennom det nå ganske tykke snølaget på gang- og sykkelveien tilbake til Tiller. Kun fra og med Bjørndalsbrua var det brøytet.

Når dette skrives sitter vi innendørs foran vedovnen og kommer oss i varmen igjen. Men vi må ut senere i kveld og måke snø. Akkurat nå hører vi naboens snøfres dure utenfor i snøværet.

Sesongåpning på is og snø til Grønlia

På årets første RSP-tur var det ca 5 minusgrader og klarvær da Anita og Svein Erling startet fra Tiller. Bakkene oppover fra Bjørndalsbrua gikk overraskende lett, til tross for liten fysisk aktivitet i jula og romjula. Ved Leirbrua-benserten møtte vi Helge M. Etter å ha ønsket hverandre godt nytt år bestemte vi oss for å starte årets sesong på Grønlia.

Vi startet med de isete, men strødde bakkene opp til Vådan, valgte baksidestien øst for gården (som ikke var strødd) og fortsatte opp Skråstien (der det kun var sporadisk strøing). Av og til krafset det barskt når dekkpiggene søkte etter feste i den knallharde isen. Men opp kom vi alle tre. Også oppover Lianveien var det strødd litt. Så svingte vi av på Grønliaveien. Der var det ikke antydning til strødd, men der var underlaget hardkjørt snø, med et betydelig bedre feste, så ferden innover og nedover til Grønlia ble en skikkelig kosetur for vinterdekksyklister.

Svein Erling og Helge M nyter kaffe og kanelbolle på Grønlia

På Grønlia fant vi oss en bordende der vi benket oss med kaffe og kanelboller. Praten gikk uanstrengt om bl.a opplevelser i juleferien, inkludert sporadiske sykkelturer, familiære opplevelser, snø her og der, nyttårsaften, 16 plussgrader på Møre og jobbaktiviteter inkludert tilbakelagte og planlagte utenlandsturer.

Etter pausen tok vi skiløypestien østover (snøføre) og deretter Stykketveien sørover mot storfurua (strødd is, med enkelte barflekker). Så bar det oppover og forbi Halsetaunet og videre til toppen av Almenningsbakken. Der tok vi av stien sørøstover gjennom skogen til Frøset (hardpakket snø) og fortsatte ned bakkene fra Frøset til Leirbrua-benserten (strødd is). Der avtalte vi mulighetene for neste fellestur med Helge M, og Anita og Svein Erling fortsatte tilbake til Tiller.

Friskt var det, skikkelig friskt, men det finnes gode klær, og så kjennes det fantastisk å ta en varm dusj og få på seg tørre klær etter en slik gnistrende flott tur i den vakre Bymarka vår, som på dette føret egner seg best på brodder, piggsko eller en vinterpigget sykkel. 

Turlengde 25 km