Til Grønlia etter turpause

Det var bare 10 grader, overskyet og lufta hadde et høstlig drag denne søndagen. De to foregående helgene ble det ikke RSP-turer, noen var syke, andre opptatt med andre gjøremål. På grunn av den tidligere omtalte forutgående sykdom var to av dagens deltagere i litt dårligere form enn de pleier, så vi ble enige om å ta det litt med ro. Fra Tiller startet Helge Ø, Anita og Svein Erling, og ved Granåsen ble også Helge M med på turen.

Vi startet med lette tråkk opp kneikene mot Frøset gård, fortsatte over jordet og opp gjennom skogen. De verste gjørmehølene var lett forsérbare, ingen behøvde å gå av syklene noen steder. Men sykkeldekkene ble i hvert fall litt kledelig skitne. Så fortsatte vi vestover Vådanveien til Storfurua. Der ble vi enige om å fortsette til Grønlia (alternativet var bakveien via Marka til Rønningen). Veien oppover mot Stykket har blitt nygruset på seinsommeren, nå var sanden begynt å sette seg, så strekningen var god å sykle på. Innover mot Grønlia gikk det greit, når vi møtte eller tok igjen fotgjengere tok vi det med ro (som alltid på RSP-turene).

Det var mange besøkende på Grønlia, og litt høstsurt ute, så vi fant oss et bord inne i stua. Der gikk praten om en kommende cupfinale mellom RBK og Molde, om øldrikkende fotballspillere, om selvstyrende biler, om diktatorer (og deres biler) og om mye mer. Helge Ø nevnte at det nå er ti år siden de første nabofellessykkelturene ble foretatt, selv om aktiviteten de første årene dessverre ikke ble dokumentert for ettertiden. Vi ble sittende og prate i over én time, så kaffepåfyll ble det også tid til.

Returen ble foretatt via den såkalte overveien og så ned Lianveien, Skråstien og baksidestien forbi Vådan gård. Ved Leirbrua-benserten hadde vi en samtale om alternative turmål og ble enige om å kanskje forsøke noe nytt neste søndag. Vi var uansett enige om at dette hadde vært en framifrå tur.

Et ledig bordhjørne på Grønlia

Wow! Denne ettersommeren er fantastisk, nok en finværssøndag! Fra Tiller startet Helge Ø, Anita og Svein Erling. Helge M hadde meldt fravær, så vi vurderte litt om vi skulle velge Estenstadhytta i øst, men endte opp med et turmål i vest likevel.

Området opp til og rundt Skistua regnet vi med var overbefolket på grunn av et sykkelløp fra Ila til Skistua. Så vi endte opp med å ta sikte på Grønlia. Vi måtte entre marka via Leirbrua, for Granåsenparkeringen var fyllt av et tivoli. Så syklet vi opp til Vådan og passerte gården via baksidestien. Der møtte vi en rytter, så det ble litt trangt. Hvis syklister og fotgjengere skal være pålagt å bruke denne baksidestien for å passere Vådan gård, for å unngå konflikter med hestene, så bør hestefolket holde seg unna denne stien!

Så fortsatte vi vestover Vådanveien, forbi Politihytta og opp Vådanstien, rundt bommen og opp til veien nedenfor Stykket. Derfra ned til skiløypestien vestover til Grønlia.

Der fant vi oss en bordende i solveggen ved trappa og benket oss med kaffemat og kaffe. Praten gikk om politikk, valg, om nakenhunder (som har like lite hår som oss mennesker), om evolusjon på Jorda kontra på andre planeter og noen andre emner.

På hjemveien måtte Anitas sykkel ha litt pumpehjelp, så vi valgte strakeste veien, det vil si motsatt retning av der vi kom oppover. Denne gangen kom vi alle velberget tilbake til Tiller, selv om Anitas fordekk begynte å se relativt flatt ut på slutten. Dette var nok en framifrå RSP-tur.

Til Skistua med returvariasjon

Du verden for en trønderhøst, den ene flotte søndagen etter den andre! Nok en gang stilte Anita og Svein Erling fra Tiller og Helge M fra Byåsen.

Fra Granåsen syklet vi opp til Vådan, rundt gården via baksidestien, opp Skråstien og videre nordvestover Lianveien. Før siste bakke opp til Fjellseterveien tok vi til venstre oppover den grusete skiløyepestien som går parallet med Fjellseterveien på sørsiden. På toppen tok vi til høye til parkeringen og opp Fjellseterveien. I den siste venstresvingen valgte Svein Erling en liten stikneik opp på østsiden av Skistua og de andre fulgte hakk i hæl.

Vi fant oss et flott naturtømmerbord ved flaggstanga og startet jabbingen straks vi hadde fått kaffematen og kaffen på bordet. Vi pratet om både dette og hint, bl.a universet.

På returen tok vi ned en bratt sti mot østenden av Vintervatnet, deretter ned den før omtalte grusstien parallelt med Fjellseterveien til Lianveien. Så svingte vi av mot Grønlia, ned til venstre til Stykket, og videre rett fram østover mot Vådanstien.

Rett før vi kom dit punkterte Anita, og det lot seg ikke gjøre å få luft i hjulet igjen, så Svein Erling lovte å sykle rett hjem og hente bilen. Helge M og Svein Erling syklet så ned via Vådan gård til Leirbrua-benserten. Vi var der enige om at det hadde vært en herlig tur, bortsett fra Anitas punktering. Derfra syklet Svein Erling direkte hjem til Tiller der han hentet bilen.