Til Grønlia etter turpause

Det var bare 10 grader, overskyet og lufta hadde et høstlig drag denne søndagen. De to foregående helgene ble det ikke RSP-turer, noen var syke, andre opptatt med andre gjøremål. På grunn av den tidligere omtalte forutgående sykdom var to av dagens deltagere i litt dårligere form enn de pleier, så vi ble enige om å ta det litt med ro. Fra Tiller startet Helge Ø, Anita og Svein Erling, og ved Granåsen ble også Helge M med på turen.

Vi startet med lette tråkk opp kneikene mot Frøset gård, fortsatte over jordet og opp gjennom skogen. De verste gjørmehølene var lett forsérbare, ingen behøvde å gå av syklene noen steder. Men sykkeldekkene ble i hvert fall litt kledelig skitne. Så fortsatte vi vestover Vådanveien til Storfurua. Der ble vi enige om å fortsette til Grønlia (alternativet var bakveien via Marka til Rønningen). Veien oppover mot Stykket har blitt nygruset på seinsommeren, nå var sanden begynt å sette seg, så strekningen var god å sykle på. Innover mot Grønlia gikk det greit, når vi møtte eller tok igjen fotgjengere tok vi det med ro (som alltid på RSP-turene).

Det var mange besøkende på Grønlia, og litt høstsurt ute, så vi fant oss et bord inne i stua. Der gikk praten om en kommende cupfinale mellom RBK og Molde, om øldrikkende fotballspillere, om selvstyrende biler, om diktatorer (og deres biler) og om mye mer. Helge Ø nevnte at det nå er ti år siden de første nabofellessykkelturene ble foretatt, selv om aktiviteten de første årene dessverre ikke ble dokumentert for ettertiden. Vi ble sittende og prate i over én time, så kaffepåfyll ble det også tid til.

Returen ble foretatt via den såkalte overveien og så ned Lianveien, Skråstien og baksidestien forbi Vådan gård. Ved Leirbrua-benserten hadde vi en samtale om alternative turmål og ble enige om å kanskje forsøke noe nytt neste søndag. Vi var uansett enige om at dette hadde vært en framifrå tur.