Guttetur til Rønningen

Tore og Svein Erling startet fra Tiller ca 12.20 på denne vindstille vinterdagen med lett skydekke og ca ti minusgrader.

Sykkelføret var gnistrende og etter stigningen opp til Smistad tok vi sjangsen på snarveien gjennom tunet på Smistad gård og videre gjennom skogen. Men huttemegtu så humpete og isete det var, dette anbefaler vi ingen. Vi kom oss gjennom i noenlunde grei stil, men følte oss ganske mørbanket etterpå. Videre opp veien til Rønningen gikk det ganske greit, men vi merket begge at den siste stigningen røynet på.

Tore på topp

Derfor var det godt å slå seg ned innendørs på de første ledige stolene vi fant. Det var nemlig smekkfullt på Rønningen, det var tydeligvis flere enn oss som ikke blir skremt av noen minusgrader. Vi koste oss med mørkstekt (men god) kanelbolle med melis, vaffel med syltetøy og kaffe. Samtalen gikk både om tursykling, treningssykling, til-og-fra-jobben-sykling, sykkelpiggdekk og om hvordan det kan være å entre toppen av Kilimanjaro. Pluss noen andre tilgrensende temaer.

Er det tungt opp til Rønningen er det desto lettere ned igjen, men det ble mye bremsing for det var som nevnt mye folk. Et par steder var vi ute og svinset med låst bakhjul, men stort sett gikk det brillefint helt tilbake til Tiller. Vi var begge skjønt enige om at det hadde vært en fin og trivelig tur.