Så klatret vi opp bakkene til Frøset, ned til Nordmyra og travveien, denne bort til Vådansaga og så klatret vi opp Almenningsbakken, fortsatte forbi Halsetaunet og ned til veikrysset ved Storfurua. Så østveien langs Skjellbreia før vi svingte av vestover mot Grønlia. Helge Ø og Svein Erling syntes det var uvanlig tungt oppover bakkene, men da vi entret Grønlia skjønte vi hvorfor: Ny rekord. Eller i hvert fall noe som lignet veldig i følge Helge Ø sin GPS-pulsklokke.
På slutten av turen oppover hadde vi hørt flere tordenskrall så vi benket oss innendørs med kake, boller og kaffe. Praten gikk om bl.a om vær og uvær og ganske snart høljet det ned utenfor. Så vi ble sittende både vel og lenge, i det vide og brede, og fikk sannelig tid til påfyll av kaffe før regnet ga seg såpass at vi entret sykkelsetet igjen.
Hjemturen ble meget effektiv, i jevnt, friskt tempo oppover bakkene til Lianveien, ned Skråstien, ned gjennom Vådan gård og til benserten ved Leirbrua, der Helge M takket for turen. Helge Ø og Svein Erling rakk akkurat hjem til Tiller før regnet høljet ned igjen, de første dråpene falt mens Svein Erling skylte av sykkelen. Uansett var det en herlig tur med effektiv snitthastighet på ca 18 km/t, noe som ikke er så verst for stisykling på en søndag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar