Nesten minus 10 og lett snøfall de siste dagene burde egentlig ikke tale for en sykkeltur til Grønlia. Svein Erling la likevel av sted, for å se om det var mulig. Det var det. Nesten. Vel, egentlig ikke.
Det var tildels svært tungt og seigt, og det ble ganske mye leiing. Mange steder var underlaget såpass stødig at jeg kunne sykle lange strekk i gangen. Men så kom jeg til områder der dekkene bare tygde og tygde i halvtråkka snø. Og hvis det var oppoverbakke da og noen (skiløpere) kom i mot så stoppet det lett opp. Og da måtte jeg gå et stykke igjen.
Bakkene opp til Frøset gård og mesteparten av travveien til Vådan sag var sykkelbart, likeledes Våddanveien til Storfurua. Men Stykketveien var gjort om til skitrasé og var kun sykkelbar i noen korte strekk. Skitraséen ved siden av veien var ubrukt. Underveis oppdaget jeg at forbremsa låste seg på grunn av dårlig smurt vaier. Så resten av turen brukte jeg kun bakbremsa.
Det tok halvannen time oppover, og jeg var varm og svett da jeg satte meg ned med min bolle og kaffe. Det knitret lunt i vedovnen. Herlig.
På returen valgte jeg overveien opp til Lianveien, som stort sett hadde brukbart fast underlag. Men også her måtte jeg gå opp noen bakker og kneiker. Resten av hjemturen gikk imidlertid greit. Etterpå smurte jeg opp bremsevaierne og satte sykkelen i bua, klar for neste tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar