Gamle Bynesvei og Lavollen

Etter herlig sommervær i uka begynte det å fossregne lørdag kveld, et regnvær som såvidt ga seg før turstart denne søndagen. Temperaturen var bare tolv grader, det var fortsatt overskyet, men det var vindstille. Fredag kveld hadde Sten ytret ønske om å få oppleve Gamle Bynesvei. Dette ble dagens mål. Fra Tiller startet Sten og Svein Erling, på Huseby plukket vi opp Per og ved Smistadkrysset ventet Helge M på oss.

Vi vurderte at å ta ned Bergskaret og opp Gamle Bynesvei fra Rye kunne bli en for lang tur for enkelte, så vi bestemte oss for å kun få med oss øverste del av Gamle Bynesvei. Vi syklet opp gjennom Vådan, opp Skråstien og nordover Lianveien, deretter et par hundre meter nedover Fjellseterveien og så krysset vi over til Tømmerdalsveien via vestsiden av Kobberdammen. Så tok vi vestover på nordsiden av Gråkallen og fortsatte et par km på Gamle Bynesvei til vi kom til Klefstadmyra. Der stoppet vi litt, til knotten ble for plagsom.

Så snudde vi, syklet tilbake og fortsatte forbi Tømmerdalstorget til Lavollen. Der benket vi oss utendørs og praten gikk om bl.a kollektivtrafikk, hvordan det er å jobbe i førti graders varme, om hvor fine vintrer og somrer det var i barndommen og tidligere tider. Kaffe og kaffemat smakte fortreffelig utenfor de gamle bygningene på Lavollen.

På hjemveien syklet vi først ned til Tunga gård og ut på Fjellseterveien. Så fulgte vi denne oppover til bussholdeplassen Grønlia. Jepp, Grønlia har faktisk en egen bussholdeplass! Der tok vi av stien opp gjennom skogen som munner ut på Lianveien der Grønliaveien tar av. Derfra fulgte vi Lianveien nedover til Skåstien og derfra via Vådan til Granåsenområdet, der vi skiltes. Noen hadde planer om ferie, så neste søndag kan det bli andre turdeltagere.

For oss som startet fra Tiller ble turen på 32½ km. Total stigning ble på 508 m. Snittfarten var 11 km/t, altså et forholdsvis moderat tempo. Alt i alt en hyggelig tur. Og sola? Den dukket opp igjen etter hvert.

Godvær på Rønningen

I dag var vi kun to karer på tur, Helge Ø og Svein Erling. Og fordi det var Topp 7-dag i marka valgte vi å sykle til Rønningen.

Vi startet som vanlig over Bjørndalsbrua og opp gjennom Kolstad/Huseby. I Smistadkrysset svingte vi av sørover før vi på toppen svingte vestover, gjennom tunet på Smistad gård og gjennom skogen til Smistadveien. Bakkene oppover til Rønningen kan være tøffe, med få og korte pauser underveis, men vi kom da oss opp i dag også.

Det var litt matkø, men vi fant oss et ledig bord ute i solveggen. For sannelig ble det både sol og god temperatur, noe vi selvsagt satte stor pris på. Samtalen i dag handlet bl.a om skylagringstjenester, om ferieplaner og om en eventuell kommende grillaften i borettslaget.

Vi valgte å ta turen ned til Lauglovannet på hjemveien. Vi valgte å leie syklene forbi det mest sølete og rotfulle stykket, men eller gikk det i et jevnt tempo på hjemveien. Det skyet over, men det kom ikke noe nedbør og temperaturen var behagelig sommerlig.

Alt i alt ble det trivelig tur, som vanlig.

Godværstur på snørester

Denne søndagen ble vi fire på tur, Tore B, Helge Ø og Svein Erling fra Romemyra, og Helge M fra Stavset. Og for et fantastisk vær, strålende sol fra en lettskyet himmel og rundt femten plussgrader i skyggen.

Da vi samlet troppene ved Smistadkrysset ble vi raskt enige om å sykle til Grønlia. Vi trødde oss opp bakkene mot Vådan, svengte vestover til travveien og opp Almenningsbakken. Videre til Storfurua, der vi svingte av nordover Stykketveien. Så innover skiløypestien (der det fortsatt var noen få snørester, men de var stort sett sykkelbare, ganske fast snø uten ispartier. Den siste biten inn mot Grønlia var helt bar og tørr.

Vi benket oss ovenfor hytta med god utsikt over Skjellbreia og landskapet forøvrig. Praten gikk både om turplaner og turplaner, litt om musikk (men ikke ett ord om MGP) og litt om fotografiapparater. Vi koste oss i sola og det det ble selvsagt en påtårrunde.

Etter boller, eplekaker og kaffe bestemte vi oss for å prøve Grønliaveien ("overveien") tilbake. Det gikk overraskende greit på sommerdekkene våre, til tross for noen delvis harde snøpartier. Lianveien og Skråstien var helt bare og helt tørre.

Vi var enige om at det hadde vært en veldig trivelig tur. For oss fra Tiller ble det ca 25 km tur-retur.

Snøsmeltingstur til Grønlia

I uka før hadde det vært et par dager med nesten sommerlige temperaturer, men denne søndagen var det kun fem grader og en sur vind i tillegg. Fra Tiller startet Helge Ø og Svein Erling. Vi møtte Helge M ved Smistadkrysset og bestemte oss for å sykle til Grønlia. Alle tre syklet på sommerdekk.

Vi svingte inn i marka fra benserten ved Leirbrua og syklet opp mot Vådan. Så svingte vi av vestover veien langs jordene og ned til Travveien. Derfra til Storfurua, nordover Stykketveien og vestover skiløypestien til Grønlia.

Der hadde vi en lang samtale, innendørs.

På hjemveien tok vi Stykketveien østover og fortsatte på den såkalte vinterveien, som nå i vårløsninga ble en ganske interessant opplevelse. Flere ganger satte syklene seg fast i vårløsningsgjørma og vi måtte leie syklene forbi de verste partiene. Så tok vi Travveien og Vådan tilbake der vi hadde kommet tidligere på dagen.

Vårtur til Rønningen

Denne søndagen valgte Helge M og Svein Erling å sykle til Rønningen. Motbakkene oppover var sugende med en blanding av is, hardpakket snø i oppløsning og vårløsningsgrus. Kaffepausen var lang.

Da vi kom ut traff vi tidligere RSP-er Anita, som var på skitur. Så vi pratet litt med henne før vi syklet tilbake der vi kom fra. På hjemveien økte vinden og så kom det ei tett, men kort snøbyge, så vi merket godt at vinteren ikke hadde sluppet taket helt enda.