Årets første til Skistua

Det var god temperatur i dag, nesten femten grader. Fire naboer deltok, Helge Ø (i shorts), Helge M, Sten og Svein Erling. 

Vi startet som vanlig over Bjørndalsbrua (som nå har fått "selvmordsrekkverk" på sydsiden), videre opp gjennom Kolstad, forbi Kolsås, forbi Granåsen og Nilsbyen. Vi svingte av fra Odd Husbys vei opp snarvegen Ola Setrums vei og fortsatte oppover Vådanveien forbi Haukåsen. Oppe på Våddan tok vi opp Skråstien opp til Lianveien. Øveste del av Skråstien var fortsatt ganske sølete. Så fulgte vi Lianveien til endes, og svingte opp Fjellseterveien opp til Skistua.

Vi tok det med ro, så alle kom opp i god behold. Vi kjøpte oss mat og kaffe og satte oss ute i solveggen på terassen med utsikt over byen. Praten handlet om kraftlinjer, strøm og politikk generelt. Dessuten mulige alternative turmål per sykkel.

Ned tok vi omtrent samme vei, men vi lot være å ta ned Skråstien (fordi den var så sølete) og tok i stedet rundt Lian og ned til Sotemveien. På Våddan fortsatte vi via Vådan gård og ned til Leirbrua før vi fortsatte hjemover.

Alle veiene vi syklet i dag var bare, men veien inn til Grønlia er fortsatt godt snødekt, og vi så flere skiløpere underveis. Det våres altså, med stormskritt nå, men det blir nok ikke tur til Grønlia før tidligst andre helga i mai.

Sesongåpning til Rønningen

Det var bare 5 plussgrader og overskyet oppholdsvær da vi startet. Og "vi" var Helge M, Helge Ø og Svein Erling. Alle tre på sommerdekk. Vi hadde i utgangspunktet valget mellom både Rønningen og Skistua, men vi valgte Rønningen. Selv hadde jeg vært ute dagen før og kostet sykkelveger og undergangene fram til Bjørndalsbrua for knust glass. Jeg hadde med lappesaker i rumpetaska, men det er best å unngå punkteringer.

Det var flere syklister som var ute på tur i dag, og noen sleit fælt. Vi så ei ungjente som rett og slett ga opp midt i motbakken ved Granåsen opp mot Smistad, snudde og syklet ned igjen. Det er rart med det, selv om man går på ski hele vinteren bruker man musklene på en annen måte, så de første motbakkene på den første sykkelturen kan være utrolig seige.

Selv merket vi det godt i motbakkene oppover grusveien fra Smistad til Rønningen. Stedvis var underlaget helt mykt og sugende på grunn av teleløsning. Men det var bart helt opp, og ved å ta det med ro kom vi helskinnet opp alle tre. Akkurat da kom de første regndråpene, så det var godt å komme seg innendørs.

Kaffepausen ble kjempelang, vi satt oppe i andreetasjen og pratet om både sære motortyper, vinterens skiturer, ulike skityper, skiføret i vinter, morsomme bilveier på Vestlandet og litt til. Vi satt i hvert fall en time, og det ble rikelig tid til påfyll på kaffen.

På hjemveien regnet det lett, og det kjentes derfor kaldere og surere. For variasjonens skyld tok vi via Ringvollveien til Heimdal sentrum, opp til Jarveien og hjem via undergangen ved Shell.

Piggdekktur til Rønningen (alein)

Jeg var litt treg i starten i dag, og kom meg ikke avgårde før ca. klokken ett. Men været var strålende, fantastisk sol, ikke noe vind, bare fem-seks minusgrader og et gnistrende vinterføre.

På vinteren er det stort sett bare Rønningen som er skikkelig tilgjengelig (veien opp brøytes hele vinteren), så jeg dro dit. Over Bjørndalsbrua, opp til Granåsen og opp (og ned) Smistadveien. Der begynner selve veien opp til Rønningen. Det var starten på vinterferien, mange feilparkerte biler og mye folk. Det merket jeg da jeg kom fram, det var lange matkøer både til disken inne og til Turbobua i låven, men køen til låvekiosken var kortest, så jeg stilte meg der (se bilde av køen foran meg).

Etter en halvtime i kø fikk jeg meg en pappkopp med kaffe og ei stor og tykk vaffel med brunost, som gikk ned på høykant.

Hjemveien gikk greit, men safta var blitt til isgrøt. Alt i alt en vellykket tur som ga mersmak.

Piggdekktur-test

Meningen med denne turen var å sjekke forholdene i marka nå. Jeg tok av ved bensinstasjonen ved Leirbrua, opp bakkene mot Vådan og deretter så langt innover Våddanveien som jeg gadd, hvilket var nesten til Skjellbreia. Retur motsatt vei, bortsett fra en liten avstikker.

Veien så langt var brøytet og islagt, men ikke strødd, så å sykle der uten piggdekk er helt umulig. Jeg prøvde også å sykle litt i skiløypetraseen en plass og det bar godt der. Så i prinsippet går det helt sikkert an å sykle til f.eks Grønlia nå. Men det er sikkert tryggere å satse på Rønningen som mål hvis flere vil være med på en nyttårstur på sykkel.

Rønningen, 3. søndag i advent

Snøen ligger fortsatt, men likevel satte jeg meg i dag på sykkelsetet og la i vei mot marka. Alene. Et par minusgrader. Over Bjørndalsbrua, opp gjennom Kolstad og opp til Granåsen. Der svingte jeg opp Smistadveien. Der var det delvis bart, delvis is, så piggdekk på sykkelen var bra. På toppen svingte jeg mot høyre, gjennom tunet på Smistad, men jeg måtte snu, snarstien gjennom skogen var ikke farbar med sykkel. Så dermed måtte jeg lengre ned i dalen før jeg svingte av oppover mot Rønningen. Hovedveien opp dit er etter sigende alltid brøytet og farbar, og det var den nå også.

Etter en god lang pause innendørs med en gigantisk kanelbolle og kaffe, tok jeg ut på hjemveien. Det blåste da jeg kom ut, det var rene snøstormen. Det roet seg etterhvert som jeg kom ned i skogen, men det var skikkelig surt. For å slippe å blåse bort langs jordene på Ringvålveien mot Heimdal, så tok jeg samme vei som jeg kom, via Granåsen og Kolstad.