Mange kjente i marka

Denne fantastisk flotte søndagen var vi tre deltagere ved oppsamlingen ved Smistadkrysset/Granåsen-parkeringen. Pluss en fjerde deltager som fulgte oss på deler av turen (første og siste del). Vi fire var Helge Ø, Tore K, Wenche H og Svein Erling. Turmål ble Lavollen, fordi det var lenge siden vi var der sist.

Først svingte vi rundt Sirkus Arnardo og langs den digre snøhaugen (som ligger og venter på neste vinter), vi fortsatte oppover mot Vådan og passerte Vådan gård på Pilegrimsstien i skogen rett øst for gården. I stedet for å velge den vanlige Skråstien opp til Lianveien tok vi motsatt vei og opp Vådanstien og videre opp til Stykket. Der klatret vi opp bakken opp til Grønliaveien og der forlot Wenche oss for hun hadde visst et ærend innom Grønlia. Vi andre fortsatte nordøstover Grønliaveien og svingte nordvestover Lianveien til Fjellseterveien. Den fulgte vi et par hundre meter nedover før vi svingte av veien mot Kobberdammen.

På Kobberdamdemningen tok vi en liten pause, hvor vi bl.a snakket om badetemperaturen, før vi svingte av stien ned- og østover til Lavollen. Der fant vi oss en bordende i sørveggen der vi benket oss med kaffe og kaffemat. Et par av oss savnet usmurte og nystekte sveler med syltetøy og rømme, som tidligere var Lavollens spesialitet. I dag lot vi være de ferdigsmurte svelene (med smør og sukker) og gikk for nystekte vafler med syltetøy eller gulrotkake (som også var godt). Praten gikk lett og ledig.

Mens vi satt der og pratet dukket Wenche opp, det er utrolig hvor mye den dama sykler, selv om hun har elektrisk hjelpemotor. Praten dreide fort over på musikk, dette var en fellesinteresse for alle fire. Dog litt ulik musikk, men musikk er musikk er musikk, eller noe sånt. Men vi snakket også om en mulig fjelltur per sykkel (noe vi har snakket om utallige ganger på tidligere RSP-turer). Kanskje det blir i år?

Plutselig, som ved magi, var det enda en gammel kjenning i RSP-miljøet som dukket opp og sa hei, nemlig Anita, som var på vei oppover, men som tok seg en god pause ved bordet vårt. Praten dreide over på gamle dager, Anita og Tore hadde gåttt på barneskolen i samme klasse og hadde ikke møttes på mange år.

Men alt godt har en ende (og jepp, pølsa har to), rundt halv fire fant vi ut at det var på tide å komme oss videre, Anita skulle oppover mot Kobberdammen (og ganske sikkert enda lengre), vi andre skulle nedover, litt usikkert hvor (av og til blir stivalgene våre til underveis). Men etter et par effektive setninger (ingen lange diskusjoner) bestemte vi oss for å ta Gamle Bynesvei (av mange feilaktig kalt Tømmerdalsveien) nedover til Sommersetra. Underveis stoppet vi ved Kilden, en naturlig kilde i veikanten der vannet alltid er kaldt og friskt. Det var det i dag også, veldig kaldt og veldig friskt. :-)

På Sommersetra viste Wenche oss en morsom og svingete skogsti tvers gjennom golfbaneanlegget. Deretter svingte vi rundt vestsiden av Theisendammen og over brua ved innløpet og opp til Ferista (et sted oppkalt etter ei "brrrumrist" i Fjellseterveien). Parallelt med Fjellseterveien går det en gammel akebakke, som nå var svært sykkelbar oppover, selv de våteste partiene var tørket opp. Om litt hadde vi klatret opp til Baklidammen.

Der krysset vi Fjellseterveien og fortsatte opp kneika til Femstikrysset (som er oppkalt etter et odde antall stier som krysses der). Derfra bar det nedover en nygruset vei til Kyvannet. Der svingte vi skarpt høyre og fortsatte oppover i skogen langs Gråkallbanens (trikkens) øvre del. Så krysset vi trikkeskinnene og fortsatt langs nordsiden av Lianveien og videre ned dalen til Odd Husebys vei. Vi fortsatte i samlet flokk til benserten ved Leirbrua (bensert = bensinstasjon), bare avbrutt av et kort stopp for å beundre en gammel Ford Cortina Mk.2 (en tilsvarende hadde vært Tores første bil). Så pratet vi litt om våre førstebiler før vi fortsatte. Ved benserten sa Helge takk for seg.

Tore takket for seg ved avkjøringen til Flatåsen og Wenche takket for seg da vi kom til Tiller. Selv syklet jeg helt hjem, til mitt hjem, og det gjorde nok de andre også, til deres hjem. Og neste søndag er det gode muligheter for en ny jabbesykkeltur i marka. Vil du være med, så heng på!

For meg ble turen på 29,96 km i følge Strava, altså 40 meter under 3 mil. Det kjentes passe langt i varmen.

Sesongstart til Grønlia

1. mai 2018 var en kjølig og overskyet dag, men tre RSP-ere, Helge M, Helge Ø og Svein Erling, la likevel trøstig avgårde innover i Bymarka. Turmålet ble Grønlia, fordi én av deltagerne hadde vært der ettermiddagen før. Da måtte han riktignok leie sykkelen et stykke.

Vi syklet først opp bakkene mot Vådan gård, der svingte vi vestover langs jordene og ned på "travveien" nordover til Vådan-saga. Så var det å klatre vestover opp Almenningsbakken og fortsette forbi Halsetaune gård til Storfurua ved Skjellbreia, videre nordover mot Stykket. Så langt var veiene bare. Så svingte vi vestover mot Grønlia på skiløypestien og her møtte vi snøen. Med smale hybriddekk og 70 psi var ikke dette sykkelbart, men med 2.35" terrengsykkeldekk med 20 psi og litt aktiv balansering var det aldri nødvendig å sette ned føttene. Fra der skiløypestien møter Grønliaveien (nederst i "brattbakken") var det bart helt inn til hytta.

Svein Erling falt for fristelsen og kjøpte baccalao (nyyyydelig), mens de andre kjøpte kaffe og kanelsnurrboller med melis. Svein Erling avsluttet med eplekake med krem da de andre ordnet påfyll på kaffen. Praten handlet mye om musikk og film denne røde tirsdagen, både om kommende konserter, gamle guder (musikkguder), om filmmusikk og mye annet. Vi kjenner hverandre godt så det var ingen lange tankepauser i samtalen. Ti minutter før stengetid fant vi ut at tiden var moden for retur.

På returen var snøen blitt litt løsere, men den var fortsatt sykkelbar med de bredeste dekkene. Vel ute på Stykketveien tok vi denne nordøstover, forbi Stykket, og videre til Vådanstien. Den siste biten var snødekt, sporete og vanskelig å sykle på. Vi valgte skogstien øst for Vådan (der var det også et par korte snøpartier) før vi stupte ned bakkene til Leirbrua-benserten, der vi skiltes og takket for turen.

Neste RSP-tur blir førstkommende søndag. Vil du være med, så heng på!