Piggdekktur til Grønlia

I dag var det overskyet oppholdsvær, vindstille og et par plussgrader i marka. Den siste uka med vekslende temperaturer rundt null, kombinert med null nedbør, har gjort markas oppkjørte stier og veier enten dekket av hard is eller hardpakket snø. Svein Erling var på rekognoseringstur i marka dagen før (lørdag), så vi ble enige om å sykle til Grønlia, i utrygg forvissning om at snøen bar (eller rettere sagt, vi håpte det). Vi var Helge M, Helge Ø og Svein Erling. Alle syklene var utstyrt med piggdekk.

Trasévalget ble å unngå helt ferskoppkjørte skitraséer, så vi syklet opp bakkene til Frøset, fortsatte oppover skogsveien til Halsetauneveien, fulgte denne til Storfurua, så nordover Stykketveien og til slutt vestover skiløypestien inn mot hytta. Det var et ypperlig valg. Det var litt glatt i et par av kneikene i skogen ovenfor Frøset, i én av de måtte alle tre gi opp midt i bakken. Å gå av sykkelen midt i en bakke er litt nervøst, for sykkeldekkene sitter vesentlig bedre på underlaget enn upiggete sko. Men vi slapp å skli ukontrollert bakover denne gangen, heldigvis. Sånt kan skje av og til.

På Grønlia fant vi oss et ledig bord rett ved kjøkkenet, noe som betydde at vi hadde veldig kort vei til kaffepåfyll. Og der gikk praten om dette og hint i over én time, bl.a om bygging og vedlikehold av sykkeltraséer. Vi var litt uenige om det burde vært GSV (gang- og sykkelvei) opp til Skistua, og hvem som burde betalt for en sånn GSV, men mer enige om at Stavne-området burde hatt andre sykkelløsninger enn i dag.

Returen var først østover til Stykket, og videre sørøstover på vinterveien til Halsetauneveien. Der krysset vi over til travveien, som er bygd om på sørenden slik at vi måtte opp til Vådan gård før vi tok av ned bakkene til Leirbrua.

Alle tre var enige om at det hadde vært en framifrå RSP-tur, og om at hvis føret ikke blir vesentlig anderledes om ei uke, så satser vi på en ny RSP-tur da.