Piggdekktur til Grønlia

I dag var det overskyet oppholdsvær, vindstille og et par plussgrader i marka. Den siste uka med vekslende temperaturer rundt null, kombinert med null nedbør, har gjort markas oppkjørte stier og veier enten dekket av hard is eller hardpakket snø. Svein Erling var på rekognoseringstur i marka dagen før (lørdag), så vi ble enige om å sykle til Grønlia, i utrygg forvissning om at snøen bar (eller rettere sagt, vi håpte det). Vi var Helge M, Helge Ø og Svein Erling. Alle syklene var utstyrt med piggdekk.

Trasévalget ble å unngå helt ferskoppkjørte skitraséer, så vi syklet opp bakkene til Frøset, fortsatte oppover skogsveien til Halsetauneveien, fulgte denne til Storfurua, så nordover Stykketveien og til slutt vestover skiløypestien inn mot hytta. Det var et ypperlig valg. Det var litt glatt i et par av kneikene i skogen ovenfor Frøset, i én av de måtte alle tre gi opp midt i bakken. Å gå av sykkelen midt i en bakke er litt nervøst, for sykkeldekkene sitter vesentlig bedre på underlaget enn upiggete sko. Men vi slapp å skli ukontrollert bakover denne gangen, heldigvis. Sånt kan skje av og til.

På Grønlia fant vi oss et ledig bord rett ved kjøkkenet, noe som betydde at vi hadde veldig kort vei til kaffepåfyll. Og der gikk praten om dette og hint i over én time, bl.a om bygging og vedlikehold av sykkeltraséer. Vi var litt uenige om det burde vært GSV (gang- og sykkelvei) opp til Skistua, og hvem som burde betalt for en sånn GSV, men mer enige om at Stavne-området burde hatt andre sykkelløsninger enn i dag.

Returen var først østover til Stykket, og videre sørøstover på vinterveien til Halsetauneveien. Der krysset vi over til travveien, som er bygd om på sørenden slik at vi måtte opp til Vådan gård før vi tok av ned bakkene til Leirbrua.

Alle tre var enige om at det hadde vært en framifrå RSP-tur, og om at hvis føret ikke blir vesentlig anderledes om ei uke, så satser vi på en ny RSP-tur da.

Piggdekktur til Rønningen

På grunn av enorm snøsmelting de siste dagene ble vi hele tre deltagere på årets aller første RSP-tur, Helge M, Helge Ø og Svein Erling. Det var noen få plussgrader, vindstille, overskyet oppholdsvær og noenlunde bart på gang- og sykkelveiene, men på Smistadveien opp til Rønningen var det stort sett strødd is (alle tre hadde piggdekk).

To av oss helårssykler til og fra jobb, mens sistemann går på ski når det er mulig. Skimuskler og sykkelmuskler er muligens ikke de samme, eller de samme musklene brukes på ulike måter, for det var skientustiasten som slet mest oppover bakkene. Og bakkene opp til Rønningen er skikkelig seige, selv om turen ikke er så lang i antall kilometer (19,9 km tur-retur i følge Strava-appen). Vi måtte selvsagt ta hensyn til mange barnefamilier, som gikk samme ruta til fots. Så alt i alt var dette en ganske normal RSP-tur, med passe tempo til å jabbe litt underveis og ikke minst en skikkelig laaang kaffepause med enda mer jabbing. I dag handlet pausepraten
mest om fjellturer på ski og til fots i Trollheimen og sunnmørsalpene. Bl.a om hvor Innerdalstårnet ligger i forhold til andre turmål.

Alle tre syntes det var en trivelig tur, og selv om vi hadde en lang kaffepause, rakk vi hjem før det begynte å bli mørkt.