Guttetur til Lavollen

Ved turstart var det 13°C overskyet opphaaaldsvær, perfekt for markasykling. Fra Tiller deltok Sten, Helge Ø og Svein Erling, og ved Granåsen møtte vi Helge M. Bl.a fordi dette var dagen for Topp 7 (arrangert fottur over sju av markas høyeste punkt), valgte vi å satse på Lavollen.

Vi fortsatte derfor langs Odd Husebys vei nordover til Kyvannet. Der svingte vi av inn i marka over femstikrysset og ned til Baklidammen. Der valgte vi stien langs sørsiden av vannet, rundet Tunga gård ved vestenden av vannet og klatret oss opp bakkene til Lavollen.

Der valgte vi å benke oss innendørs på loftet med kaffemat og kaffe. Samtalen handlet bl.a om severdigheter i Riga, der Helge Ø nettopp hadde vært på firmatur. Det hørtes ut som en fin by. Eller handlet praten om inn- og utvandring, kriminalitet før og nå, om fjellturer bl.a i Rondane og Tafjordfjellene, om nødvendigheten av å få bygd ny Sluppenbru, om mulig trafikkork på Brattøra som følge av åpningen av Strindheimtunellen og om snusforbudet på Island. Altså om litt av hvert.

Etter en god og lang pause fant vi ut at det var på tide å returnere nesten samme veien som vi kom bortsett fra en variasjon for variasjonens skyld. Da vi kom til Kyvannet svingte vi av sørvestover mot Lian, på en flott sti som nesten følger trikketraséen oppover. Så krysset vi trikkeskinnene og valgte en skogsti langs nordsiden og østsiden av Lianvannet. Deretter ned en dal tilbake til Odd Husebys vei, og derfra langs Kongsveien og tilbake til Tiller. Det var enighet om at dette hadde vært en framifrå tur.

Letetur til Grønlia

Denne fantastisk perfekte sommerdagen (ikke alt for varm og med et lett sommerdrag av luftforflytting) var det kun Anita og Svein Erling som la ut på tur. Turen hadde to delmål, både å se etter passende steder i marka å overnatte i telt, og for å ta en kaffepause på Grønlia.

Anita hadde en relativt fersk ankelskade å ta hensyn til, men tempoet oppover bakkene var likevel upåklagelig. Svein Erling nevnte minst én gang uderveis at dette ikke var noen kjære-mor-tur, selv om det ikke var fullt sykkelrittempo. Dessuten tok vi stadig hensyn til markas fotgjengere både ved bjellevarslig og redusert fart ved passering, slik vi pleier på RSP-turene.

Vi startet opp kneikene mot Frøset, travveien til Vådansaga, opp Almenningsbakken, forbi Hallsetaune til Skjellbreia. Der fortsatte vi vestover til Marka-krysset mens vi så etter mulige teltplasser for ei enkelt natt. Så returnerte vi til Storfurua der vi svingte av nordover mot Stykket. Vi fortsatte vestover skiløypestien til Grønlia. Der fortsatte vi ned bakken til Skjellbreia for igjen å se etter mulige enkeltnattsteltplasser. Etter litt rekognosering returnerte vi opp til Grønlia og kjøpte kaffe og snurreboller med melis. Vi benket oss i solveggen.

Det var mangt å se på, koselige hunder og morsomme småbarn. Vi gledet oss til Anita en dag får barnebarn som vi kan ta med på turer i marka, f.eks i sykkeltilhenger. Vi fantaserte om at det første ordet ungen(e) sa var "sykkel". Å fantasere om å bli besteforeldre er en trivelig type kognitiv øvelse. :-)

På hjemveien valgte vi, som så ofte tidligere, overveien forbi Lagmanssætervollen (overveien er i ferd med bli oppgradert/vedlikeholdt), ned Lianveien og Skråstien og baksidestien forbi Vådan gård til Leirbrua/Granåsen. Deretter transportetappen tilbake til Tiller. For en framfrå tur og en flott sommerdag! Livet er herlig dere! :-)

To karer til Lavollen

Av ulike årsaker ble det bare to deltagere på denne turen, Helge Ø og Svein Erling, som begge startet fra Tiller. Ved turstart var det litt småkjølig, men utover dagen ble det adskillig varmere.

Vi tok sikte på Lavollen, og syklet først nordover Odd Husebys vei til Kyvannet. Dette rundet vi på østsiden. Deretter bar det oppover til femstikrysset og ned til Baklidammen. Vi krysset over Ilabekken på demningen og fortsatte opp langs vestsiden av golfanlegget på Sommersetra. Så fortsatte vi vestover oppover bakkene på Tømmerdalsveien til Lavollen.

Der kjøpte vi oss kaffe, vaffel og svele. Svelene var en gedigen skuffelse i forhold til tidligere (Lavollen har fått nye drivere), selvbetjeningen med syltetøy og rømme var byttet ut med ferdigsmurt smør og sukker. En trist utvikling som betyr at et av Lavollens største fortrinn, de gode svelene, nå var redusert til en middelmådighet. Det eneste plusset var at Lavollen nå har fått betalingsterminal.

Etter en kort og litt svett pause i sørveggkroken, fortsatte vi oppover mot Kobberdammen og videre opp  til Studenterhytta. Deretter ned Lianveien, Skråstien, baksidestien forbi Vådan gård og ned til Leirgrua/Granåsen. Deretter strake veien til Tiller. Vi var enige om at det hadde vært en flott tur.