Uvanlig retur fra Rønningen

Tjue grader og overskyet. Fra Tiller stilte Anita, Helge Ø og Svein Erling, og i krysset Kongsveien/Smistadgrenda møtte vi Helge M og Per. Omtrent da kom de første regndråpene, men det ble aldri så mye at vi ble nevneverdig våte.

Sammen syklet vi sørover Smistadgrenda og svingte av vestover på toppen, via tunet på Smistad gård og fortsatte på snarveien gjennom skogen til Smistadveien mot Rønningen. For et par av deltagerne var dette en av de første sykkelturene etter ferien, men med litt ekstra innsats parkerte vi snart syklene våre på tunet på Rønningen.

Vi fant oss et ledig bord i kroken ved inngangspartiet. Der benket vi oss med kaffe og kanelboller/vafler. Så gikk praten om ulike motbakkeløp, om fasinerende eggvandringer (fjellegger, ikke de med gul plomme), om at Møre og Romsdals høyeste fjell fortsatt er "bare" 1999 moh, om ulike terrengsykkelritt, om kommende og tidligere fotballkamper, men samtidig nesten forbausende lite om politikk (forbausende i og med valget i september).

Etter pausen tok vi "bakveien" østover ned til Marka. Nederst i bakkene er de verste myrhullene nå passérbare via plankebruer, selv om kunne styre vår begeistring for tverrpinnene over plankene, som sikkert er montert der for at fotgengere ikke skal skli. For syklister er de bare et irriterende rist-løs-hinder. Minst et par av deltagerne valgte derfor å sykle utenfor plankebruene. Der var det tross alt jevnere enn på de nye plankebruene.

Fra Marka tok vi østover Vådanveien til Storfurua, der svingte vi nordover mot Stykket. Omtrent midtveis til Stykket tok vi østover en smal sti som endte på sørsiden av Klokktjernet. Stien gikk over både myrhull og steiner, denne stien er visstnok populær som treningsstrekning for hardbarka terrengsyklister. Men sannelig kom alle RSP-erne gjennom i noenlunde overbevisende stil. Anita strålte som ei sol, hun liker denne typen "teknisk" terrengsykling. Vi andre var litt mer avmålt i vår begeistring, men samtidig ga alle tilbakemelding om at utradisjonelle stivalg var interessant, så kanskje blir det flere lignende innslag av og til på RSP-turene.

Vel ute på Vådanveien fortsatte vi mot øst nedover Almenningsbakken til Vådansaga. Der takket Per for turen og vi andre fortsatte sørover travveien og opp kneika til Frøset. Derfra stupte vi ned bakkene til Leirbrua. Der takket Helge M for turen. Så syklet de tre siste av oss til Tiller, der vi var enige om at dette hadde vært en framifrå jabbetur.