På denne strålende flotte augustsøndagen stilte Anita og Svein Erling fra Tiller og Helge M fra Byåsen. Vi syklet opp til Frøset, opp rundt låvebrua, gjennom skogen (der var det svært tørt), vestover Vådanveien til Storfurua, nordover mot Stykket og vestover skiløypestien til Grønlia.
Etter en god og lang jabbepause ute i sola, returnerte vi motsatt vei, uten variasjoner av noe slag, bortsett fra ett sted: Oppover syklet vi på skrå over Granåsen-parkeringen, på tilbakeveien sa vi takk for turen til Helge M ved Leirbrua-benserten.
søndag 25. august 2013
søndag 18. august 2013
Uvanlig retur fra Rønningen
Tjue grader og overskyet. Fra Tiller stilte Anita, Helge Ø og Svein Erling, og i krysset Kongsveien/Smistadgrenda møtte vi Helge M og Per. Omtrent da kom de første regndråpene, men det ble aldri så mye at vi ble nevneverdig våte.
Sammen syklet vi sørover Smistadgrenda og svingte av vestover på toppen, via tunet på Smistad gård og fortsatte på snarveien gjennom skogen til Smistadveien mot Rønningen. For et par av deltagerne var dette en av de første sykkelturene etter ferien, men med litt ekstra innsats parkerte vi snart syklene våre på tunet på Rønningen.
Vi fant oss et ledig bord i kroken ved inngangspartiet. Der benket vi oss med kaffe og kanelboller/vafler. Så gikk praten om ulike motbakkeløp, om fasinerende eggvandringer (fjellegger, ikke de med gul plomme), om at Møre og Romsdals høyeste fjell fortsatt er "bare" 1999 moh, om ulike terrengsykkelritt, om kommende og tidligere fotballkamper, men samtidig nesten forbausende lite om politikk (forbausende i og med valget i september).
Etter pausen tok vi "bakveien" østover ned til Marka. Nederst i bakkene er de verste myrhullene nå passérbare via plankebruer, selv om kunne styre vår begeistring for tverrpinnene over plankene, som sikkert er montert der for at fotgengere ikke skal skli. For syklister er de bare et irriterende rist-løs-hinder. Minst et par av deltagerne valgte derfor å sykle utenfor plankebruene. Der var det tross alt jevnere enn på de nye plankebruene.
Fra Marka tok vi østover Vådanveien til Storfurua, der svingte vi nordover mot Stykket. Omtrent midtveis til Stykket tok vi østover en smal sti som endte på sørsiden av Klokktjernet. Stien gikk over både myrhull og steiner, denne stien er visstnok populær som treningsstrekning for hardbarka terrengsyklister. Men sannelig kom alle RSP-erne gjennom i noenlunde overbevisende stil. Anita strålte som ei sol, hun liker denne typen "teknisk" terrengsykling. Vi andre var litt mer avmålt i vår begeistring, men samtidig ga alle tilbakemelding om at utradisjonelle stivalg var interessant, så kanskje blir det flere lignende innslag av og til på RSP-turene.
Vel ute på Vådanveien fortsatte vi mot øst nedover Almenningsbakken til Vådansaga. Der takket Per for turen og vi andre fortsatte sørover travveien og opp kneika til Frøset. Derfra stupte vi ned bakkene til Leirbrua. Der takket Helge M for turen. Så syklet de tre siste av oss til Tiller, der vi var enige om at dette hadde vært en framifrå jabbetur.
Sammen syklet vi sørover Smistadgrenda og svingte av vestover på toppen, via tunet på Smistad gård og fortsatte på snarveien gjennom skogen til Smistadveien mot Rønningen. For et par av deltagerne var dette en av de første sykkelturene etter ferien, men med litt ekstra innsats parkerte vi snart syklene våre på tunet på Rønningen.
Vi fant oss et ledig bord i kroken ved inngangspartiet. Der benket vi oss med kaffe og kanelboller/vafler. Så gikk praten om ulike motbakkeløp, om fasinerende eggvandringer (fjellegger, ikke de med gul plomme), om at Møre og Romsdals høyeste fjell fortsatt er "bare" 1999 moh, om ulike terrengsykkelritt, om kommende og tidligere fotballkamper, men samtidig nesten forbausende lite om politikk (forbausende i og med valget i september).
Etter pausen tok vi "bakveien" østover ned til Marka. Nederst i bakkene er de verste myrhullene nå passérbare via plankebruer, selv om kunne styre vår begeistring for tverrpinnene over plankene, som sikkert er montert der for at fotgengere ikke skal skli. For syklister er de bare et irriterende rist-løs-hinder. Minst et par av deltagerne valgte derfor å sykle utenfor plankebruene. Der var det tross alt jevnere enn på de nye plankebruene.
Fra Marka tok vi østover Vådanveien til Storfurua, der svingte vi nordover mot Stykket. Omtrent midtveis til Stykket tok vi østover en smal sti som endte på sørsiden av Klokktjernet. Stien gikk over både myrhull og steiner, denne stien er visstnok populær som treningsstrekning for hardbarka terrengsyklister. Men sannelig kom alle RSP-erne gjennom i noenlunde overbevisende stil. Anita strålte som ei sol, hun liker denne typen "teknisk" terrengsykling. Vi andre var litt mer avmålt i vår begeistring, men samtidig ga alle tilbakemelding om at utradisjonelle stivalg var interessant, så kanskje blir det flere lignende innslag av og til på RSP-turene.
Vel ute på Vådanveien fortsatte vi mot øst nedover Almenningsbakken til Vådansaga. Der takket Per for turen og vi andre fortsatte sørover travveien og opp kneika til Frøset. Derfra stupte vi ned bakkene til Leirbrua. Der takket Helge M for turen. Så syklet de tre siste av oss til Tiller, der vi var enige om at dette hadde vært en framifrå jabbetur.
søndag 11. august 2013
Variasjonstur til Lavollen
I et ørlett regnvær, ikke nok til å bli våt, startet Anita og Svein Erling fra Tiller og traff Helge M ved Granåsen. Vi ble enige om at Lavollen var verdt et besøk.
Vi klatret opp bakkene til Vådan, valgte skogstien øst for gården og fortsatte opp Skråstien. Videre opp Lianveien til enden, ned Fjellseterveien et par hundre meter og så nord og ned til Kobberdammen. der tok vi over demningen og så tvert østover ned grusstien til Lavollen.
Der kjøpte vi oss kaffe og sveler. På Lavollen gjelds det å ha med kontanter, for de har ikke kortterminal. Vi satte oss oppe på høyloftet, en trivelig plass med røffe tømmervegger. Der jabbet vi om Sykkelenern på Oppdal, som Anita hadde deltatt i dagen før, om produksjon og resirkulering av asfalt, om petroleum, om grønnsaker dyrket i radioaktive områder, om fisjonskraft kontra fusjonskraft (f.eks ITER som blir ferdig i 2020), om at Japan ligger på kanten av Stillehavsplata, om liv på bunnen av Marianergropa (over 11.000 meter dypt), om Apollo-programmet og om solflekkaktiviteten i perioden 1969-1972. Pluss litt om bærturer og ikke minst om multesesongen. Altså litt for enhver smak. Påfyll på kaffen rakk vi også.
På hjemveien ved Tunga gård assisterte vi en annen syklist som hadde et flatt tilhengerdekk. Så fortsatte vi ned Fjellseterveien til rett nedenfor Baklidammenparkeringen. Der går det av en sti sørover opp ei kneik til Femstikrysset. Videre ned bakkene mot Kyvannet. Så ut på Sigrid Johansens vei, opp Konrad Dahls vei, opp Per Sivles vei og opp til østsiden av Lianvannet. Derfra sørover til Haukvannet, rundt dette og ned til Nilsbyen. Der sa vi takk for turen til Helge M.
Anita og Svein Erling kom hjem til Tiller ca kl. 15.30. Det hadde vært en fremragende RSP-tur.
Vi klatret opp bakkene til Vådan, valgte skogstien øst for gården og fortsatte opp Skråstien. Videre opp Lianveien til enden, ned Fjellseterveien et par hundre meter og så nord og ned til Kobberdammen. der tok vi over demningen og så tvert østover ned grusstien til Lavollen.
Der kjøpte vi oss kaffe og sveler. På Lavollen gjelds det å ha med kontanter, for de har ikke kortterminal. Vi satte oss oppe på høyloftet, en trivelig plass med røffe tømmervegger. Der jabbet vi om Sykkelenern på Oppdal, som Anita hadde deltatt i dagen før, om produksjon og resirkulering av asfalt, om petroleum, om grønnsaker dyrket i radioaktive områder, om fisjonskraft kontra fusjonskraft (f.eks ITER som blir ferdig i 2020), om at Japan ligger på kanten av Stillehavsplata, om liv på bunnen av Marianergropa (over 11.000 meter dypt), om Apollo-programmet og om solflekkaktiviteten i perioden 1969-1972. Pluss litt om bærturer og ikke minst om multesesongen. Altså litt for enhver smak. Påfyll på kaffen rakk vi også.
På hjemveien ved Tunga gård assisterte vi en annen syklist som hadde et flatt tilhengerdekk. Så fortsatte vi ned Fjellseterveien til rett nedenfor Baklidammenparkeringen. Der går det av en sti sørover opp ei kneik til Femstikrysset. Videre ned bakkene mot Kyvannet. Så ut på Sigrid Johansens vei, opp Konrad Dahls vei, opp Per Sivles vei og opp til østsiden av Lianvannet. Derfra sørover til Haukvannet, rundt dette og ned til Nilsbyen. Der sa vi takk for turen til Helge M.
Anita og Svein Erling kom hjem til Tiller ca kl. 15.30. Det hadde vært en fremragende RSP-tur.
søndag 4. august 2013
Gratis kaffe på Elgsethytta
På denne turen deltok Anita, Svein Erling og Helge M. Vi syklet til Elgsethytta, som hadde annonsert med gratis kaffe hele helga.
Fyldig rapport kommer ...
Fyldig rapport kommer ...
Abonner på:
Innlegg (Atom)