Issykling over Skjellbreia

Svein Erling startet fra Tiller kl. 12 i ca 13 minusgrader og vindstille klarvær. Ved Granåsen kom Helge M, og vi ble straks enige om å ta en ny tur til Grønlia. Som sagt så gjort.

Som forrige gang bakkeklatret vi først opp gjennom Vådan gård, videre opp Skråstien og så oppover/nordvestover Lianveien. Men denne gangen valgte vi bilveien til Grønlia, og der var det faktisk hardt og godt å sykle. Lengre fram møtte vi skutersporet og der ble underlaget som rene stuegulvet. Her og der hadde det rent vann over veien, men piggdekkene våre krafset seg greit over disse issvullene.

På Grønlia var det mye folk denne flotte turdagen, men vi fant oss et ledig bordende ved juletreet, og der benket vi oss med kanelboller, pepperkjeks og kaffe. Praten gikk bl.a om stjerner og planeter, fordi Svein Erling og Anita tirdagen før hadde vært og sett i stjernekikkerten til Trondheim astronomiske forening (TAF), og der bl.a fått se Jupiter med de fire største månene. Andre temaer vi var innom var, sykler, elektromagnetisk stråling, lyn og torden, aluminiumsanoder og en fintfølende bilalarm. Ca kl. 14:30 ble vi enige om å starte på hjemveien.

Da vi hadde låst opp syklene kom vi til å bli stående og se utover det is- og snødekte vannet Skjellbreia. Der så vi at det gikk spor over i flere retninger, så vi bestemte oss for å forsøke å sykle over isen. Så vi syklet utfor bakkene ned mot vannet og la i vei utover isen, som var dekt av et jevt og tynt snølag. Isen var som et betongdekke, fullstendig hard og stabil. Den eneste lyden var snøknirkingen mens vi syklet utover i nesten andektig tempo. Vi kom begge på at dette var første gangen vi var ute på Skjellbreia og at det derfor også var den første gangen vi så resten av marka fra denne synsvinkelen. På den andre siden ble vi forbigått av et par skøyteløpere. Ved sørenden syklet vi på land rett ved demningen og fortsatte østover på Vådanveien.

Ved toppen på Almenningsbakken svingte vi av sørøstover på skogstien ned til Frøset. Derfra kjørte vi veien ned til Leirbrua og der skiltes vi med hilsen om god jul litt over klokka tre. Vi var begge inderlig enige om at dette hadde vært en overordentlig flott vintertur i marka.