Rekognoseringstur før RSP-oppstart

Nydelig vårvær med 13 grader og lett overskyet. Perfekt for en sykkeltur. Etter mye snøsmelting den siste uka skulle kanskje hovedårene i Bymarka være fri for snø. Snøfallet som kom natt til i går forsvant like fort som det kom. April er en narremåned ja. Straks sola og varmegradene kommer gjør vi oss klar for vår den ene dagen, og etter noen timer nattesøvn kan vi våkne til full vinter den andre dagen. Ja ja, vi får jo noe å snakke om da ;-)

Skråstien

Jeg (Anita) startet fra Tiller kl 13:15 og selvsagt var den mest syklede RSP-ruta målet: Granåsen-Vådan-Skråstien-Lianvegen. Deretter ville jeg se an forholdene, enten ble det Grønlia eller Skistua.

Transportetappen til Granåsen på asfalt bar preg av tidlig vår. Mye grus og smeltevann. Jeg syklet bort til bensinstasjonen på Leirbrua for å komme inn i marka. Stien fra p-plassen på Granåsen var ikke farbar med sykkel enda. Vegen opp til Vådan var nesten helt bar med unntak av starten og under brua. MEN det skal sies: Det var et fryktelig sugende underlag! Kjente hvordan hjulene sank ned i den våte grusen. Og det var gjennomgående på alle grusveiene. Værst var Lianveien. Der måtte jeg nesten tråkke i nedoverbakke (ok, litt overdrivelse, men jeg sa nesten :-)) Skråstien hadde flere snødekte partier i det siste skog-stykket og før kneika opp til Lianvegen. Se bildet.

Lianvegen

Lårmuskulaturen fikk prøvd seg skikkelig gjennom marka på Lianvegen. Vått og sugende underlag! Det var bart nesten hele vegen med unntak der skiløypa krysser vegen. Noe den gjorde 4-5 ganger. Snøen var våt og løs. Det var nesten umulig å sykle over, men bare nesten. Måtte selvsagt prøve. Det gikk bra en gang, og en gang havnet jeg langt utafor løypa og falt mykt i den våte snøen, men de fleste ganger måtte jeg gå av sykkelen. Vegen mot Grønlia var langt i fra farbar så jeg fortsatte Lianvegen med Skistua som mål. Det var en stor lettelse å komme ut på Fjellsetervegen og asfalt selv om det nå bare gikk oppover mot Skistua. Godt å komme fram og hvile på terrassen til Skistua. Hjemturen gikk nesten samme veg med unntak av at jeg syklet til Lian istedet for Skråstien og Vådan. Tenkte jeg skulle prøve meg på stien på nordsiden av Lianvatnet. Men der lå det snø så jeg valgte asfaltvegen ned til Ugla og videre forbi Granåsen og hjem. Det vil nok ta noen uker før det blir farbart til Grønlia og de øvrige løypene i Bymarka, men Lianvegen trenger bare noen dager til.

Det var ikke så mye folk i marka i dag. Noen skigåere, og jeg møtte kun en syklist i marka. Andre foretrakk hest som framkomstmiddel – se bildet. Rett før jeg tok bildet passerte det en skiløper over vegen. Hadde vært morsomt å fått med han på bildet også – sykkel, hest og ski :-)

Skjermer på sykkelen er ikke tøft – OK! – men det er veeeeldig praktisk når det er vått og sølete. Neste gang... :-) Både sykkel, klær og meg selv fikk en skikkelig rundvask da jeg kom hjem. En fin men slitsom tur. Nå er det snart korkonsert på Rye med Byneset songlag. Blir nok en fin opplevelse det også.