Piggdekktur-test

Meningen med denne turen var å sjekke forholdene i marka nå. Jeg tok av ved bensinstasjonen ved Leirbrua, opp bakkene mot Vådan og deretter så langt innover Våddanveien som jeg gadd, hvilket var nesten til Skjellbreia. Retur motsatt vei, bortsett fra en liten avstikker.

Veien så langt var brøytet og islagt, men ikke strødd, så å sykle der uten piggdekk er helt umulig. Jeg prøvde også å sykle litt i skiløypetraseen en plass og det bar godt der. Så i prinsippet går det helt sikkert an å sykle til f.eks Grønlia nå. Men det er sikkert tryggere å satse på Rønningen som mål hvis flere vil være med på en nyttårstur på sykkel.

Rønningen, 3. søndag i advent

Snøen ligger fortsatt, men likevel satte jeg meg i dag på sykkelsetet og la i vei mot marka. Alene. Et par minusgrader. Over Bjørndalsbrua, opp gjennom Kolstad og opp til Granåsen. Der svingte jeg opp Smistadveien. Der var det delvis bart, delvis is, så piggdekk på sykkelen var bra. På toppen svingte jeg mot høyre, gjennom tunet på Smistad, men jeg måtte snu, snarstien gjennom skogen var ikke farbar med sykkel. Så dermed måtte jeg lengre ned i dalen før jeg svingte av oppover mot Rønningen. Hovedveien opp dit er etter sigende alltid brøytet og farbar, og det var den nå også.

Etter en god lang pause innendørs med en gigantisk kanelbolle og kaffe, tok jeg ut på hjemveien. Det blåste da jeg kom ut, det var rene snøstormen. Det roet seg etterhvert som jeg kom ned i skogen, men det var skikkelig surt. For å slippe å blåse bort langs jordene på Ringvålveien mot Heimdal, så tok jeg samme vei som jeg kom, via Granåsen og Kolstad.