Lavollen (vintertidsøndagen)

13 grader og litt mild vind i slutten av oktober er deilig! :)

Vi startet med å sykle opp ved Vådan, videre opp snarstien opp til Lianveien. Vi fulgte denne opp til Fjellseterveien, deretter ned via Kopperdammen til Lavollen (der har de kjempegode sveler!).

Etter en god kaffepause på loftet på Lavollen (der var det god plass), så bar oppover Fjellsetervegen, ned Lianveien, en avstikker mot Grønlia, men vi svingte ned mot Stykket og kom ut nesten ved Vådan, men i stedet tok vi turen via Frøset. Helt på slutten kom det litt regn.

Totalt en tur på nesten 3 mil (to av deltagerne har sykkelcomputer), og ikke minst veldig trivelig for alle detagerne.

Grønlia, etter punktering

Glassflasker burde vært forbudt. Når de knuses (ofte på gang- og sykkelveger), så fører de til en rekke punkteringer for syklister. Sånn startet dagens tur, en av våre deltagere punkterte og det sa svisj, svisj, svisj hver gang luftlekkasjen pekte opp mot våre ører.

Vi prøvde først å tette hullet med dekkskum (vi har alltid med en boks), men hullet var for stort. Vi kunne lappet dekket (vi har med lappesaker også), men fordi dette var helt i starten av turen og en av deltagerne ville låne bort en reservesykkel, så ble det slik.

Det var 9 grader og overskyet, men litt surt i lufta. Uansett bestemte vi at dette måtte bli tur via Granåsen, Frøset, Skjelbreia til Grønlia. Der startet serveringskøen på trappa, men vi stilte oss opp og fikk oss noe varmt å drikke og litt å bite i. Hyggelig prat om fotball og mere til.

Hjemtur uten overraskelser via Lian og Vådan.

Grønlia

Lett (veldig lett) regn og gråvær, men ikke forferdelig kaldt likevel. I dag var oppmøtet 50 % bedre enn normalt og turen gikk via Frøset og Skjellbreia til Grønlia der vi satt leeenge (ute). Hjemtur via Lian og Vådan. Alle deltagerne var enige om at det var en bra tur. Vi var hjemme ca 15.30.

Rønningen

Fordi det var kjølig gråvær med en og annen regndråpe bestemte vi at Rønningen fikk duge som mål i dag. Dessuten var det ikke skikkelig åpent da vi var der sist. Å trø opp alle motbakkene er seigt, så kaffen smakte utmerket på toppen. På tilbaketuren tok vi bakveien ned mot Skjelbreia, i myrhullene nederst i bakken var det ekstra bløtt etter alt regnet de siste ukene, men vi kom da oss over med sykler og lemmer i behold. Hele turen inkludert pausen tok ca to og en halv time.