Vi ble enige om Grønlia som mål, og ruta ble også bestemt: Frøset gård, stien mot Halsetaunevegen, stien til Klokktjønna og Bangtjønna, Stykket og Grønlia.Nesten fremme til Frøset gård sa det "PANG!" Det er bare et dekk som eksploderer som kan lage en slik høy "PANG!" Den uheldige eier av et ødelagt dekk var Helge. Ingen hadde utstyr til å reparere et så ødelagt dekk så det var bare for Helge å tusle hjemover. Heldigvis rakk vi ikke å komme så langt inn i marka før dette skjedde.
Anita og Svein Erling fortsatte turen mot Grønlia. Stiene og myrene var godt fryst så det var ingen problemer å forsere disse. Litt humping og risting pga fryste spor og ujevnheter var det, men det gikk fint å sykle.Vel fremme på Grønlia fant vi oss et bord inne i varmen hvor vi nøt hver vår solskinnsbolle og kaffe. Mye folk på hytta. Og ekstra fint å se så mye barn som er ute med foreldrene. Søndagsturer er en fin tradisjon å videreføre til barna.
I og med frosten i bakken valgte vi å ta hjemturen på vestsida av Skjellbreia, altså stien over myra mellom Grønlia og Marken. Fint og hardt underlag, men også her noe humpete. Videre ned til myra før bakkene opp til Rønningen gård. Da vi enda var på myra så vi en elg i fint driv passere stien et stykke foran oss. Det var alt vi så til den. Bakkene ned fra Rønningen var fort unnagjort. Vi valgte stien inn mot Smistad gård før vi kastet oss nedover bakken mot Granåsen og videre hjemover.Vi var hjemme litt over kl 15. På målingene kunne vi lese at vi hadde syklet 24 km og brukt 2 timer på det. Det går ikke fort når man sykler på stier kan man konkludere med. Men artig!
