Skistua

I dag var det ni grader og noen regndråper i lufta da vi startet, men omtrent halvveis oppover i marka klarnet det opp og sola skinte etterhvert fra skyfri himmel. Temperaturen er nå (ca. 15.30) 13 behagelige grader, helt perfekt for sykkeltur.

Vi syklet til Byåsen, opp Vådanveien forbi Haukåsen og opp rundt Lian-restauranten, videre oppover Lianveien. Vi var omtrent ved avkjøringen til Grønlia (fortsatt nedsnødd) da det klarnet opp. Videre oppover Lianveien var det stedvis teleløsing, så føret ble betydelig lettere når vi kom ut på Fjellseterveien. Men stigningen opp siste kneika mot Skistua er en effektiv test på om man har disponert kreftene rett underveis.

Vi kom oss opp i grei stil, og dette var første gangen vi begge hadde vært på Skistua etter oppussingen. Så jepp, det var åpent der i dag.

Returen (etter en laaang kaffepause) var stort sett samme vei, bortsett fra en avstikker via Vådan og Frøset. Totalt 2,6 mil.

Rønningen

Overskyet, seks grader i lufta på Tiller, litt vind (motvind mot marka) og antydning til noen få dråper i lufta gjorde at turen ikke akkurat ble den superturen vi håpet på. Men føret var bra, med bar vei helt opp til Rønningen. Skigåerne var faktisk i klart mindretall i dag.

Oppover via Bjørndalsbrua, Kolstad, Granåsen og Smistad. Retur via Smistad, Ringvollveien og Heimdal. Tidsforbruk ca. to timer inkludert leiing av sykkelen i de bratteste motbakkene og en laaang kaffepause på toppen.

Lavollen, fram og tilbake ...

Da ingen andre ble med, bestemte jeg meg for å besøke den nyoppussede Skistua. Via Vådanveien forbi Haukvatnet, videre opp Skråstien opp til Lianveien (som knapt var sykkelbar, med teleløsningsgrus og halvsmeltet snøis), og opp Fjellseterveien opp til Skistua. 

Som var stengt! Jepp, Skistua var stengt på en søndag. Det var flere som var borte og kjente på døra.

Så jeg bestemte meg for å ta ned til Lavollen. Den første delen av veien fra Fjellseterveien var farbar (delvis syklebar med vinterdekk), men fra Ilabekken i bunnen av dalen og opp jordene måtte jeg bære sykkelen ("det er en skam å snu").

Svele og kaffe smakte derfor fantastisk godt i solveggen på Lavollen. Retur via Gamle Bynesvei og over Theisendemningen til Sverresborg, forbi Kyvannet, Granåsen, Bjørndalbrua og hjem.

Totalt en tur på 3 timer (med dagens føre og inkludert svelepause synes jeg det var kjapt).

Rønningen

Nå er snøsmeltingen begynt for alvor i marka, etter et par uker med mildvær, så jeg tok ikke sjangsen på en ny tur til Grønlia, derimot klatret jeg meg opp til Rønningen. Veien var delvis bar og noen steder litt i våroppløsning, men stort sett bra. Og såpass strødd på de islagte partiene at det antagelig hadde gått å sykle opp alle bakkene med sommerdekk.